T12.6.4 Mikroskopisk kolitt

Revidert: 04.04.2024

Sist endret: 17.04.2024

Definisjon

Mikroskopisk kolitt er en kronisk inflammatorisk sykdom karakterisert ved vandig diare og makroskopisk normal slimhinne. Sykdommen omfatter 2 undergrupper, lymfocytær- og kollagen kolitt.

Generelt

Lymfocytær kolitt kjennetegnes ved økt antall intraepiteliale lymfocytter og ved kollagen kolitt ses et subepitelialt fortykket kollagen bånd. Det er imidlertid betydelig overlapp mellom de 2 entitetene og mulig dreier det seg om varianter av samme sykdom.

Epidemiologi

I Europa er insidensen for lymfocytær kolitt og kollagen kolitt henholdsvis 3-4/100.000 og 2-7/100.000. Prevalensen er angitt til og ca. 15/100.000 for begge tilstandene. Kvinner rammes hyppigere enn menn (3:1). De fleste pasientene er i alderen over 60 år.

Etiologi

Årsaken til mikroskopisk kolitt er ukjent. Aktivering av tarmens immunsystem hos genetisk disponerte individer mistenkes for å ha en sentral rolle i patogenesen. Bruk av visse medikamenter er satt i sammenheng med utvikling av mikroskopisk kolitt. Det har først og fremst vært fokus på NSAID preparater og det er vist at pasienter med mikroskopisk kolitt langt oftere får behandling med denne medikamentgruppen. Andre kandidater er blant annet PPI. Gallesalter og infeksjon er også blitt mistenkt som utløsende faktorer. Det er mulig at disse ulike faktorene har betydning ved å påvirke tarmens permeabilitet og derved fremme inflammasjonen ved at forskjellige antigener kommer i kontakt med immunsystemet. Det er også vist at mikroskopisk kolitt er assosiert med enkelte autoimmune sykdommer som cøliaki, thyroidesykdommer, diabetes mellitus og revmatoid artritt. 

Symptomer

Hovedsymptomet er vandige diareer. Magesmerter og vekttap kan forekomme. Tilstanden kan debutere ganske brått med hyppige tømninger. Hos de fleste pasientene har sykdommen et kronisk forløp med intermitterende aktivitet og forsvinner ofte spontant i løpet av måneder eller år. Noen få pasienter kan oppleve et invalidiserende behandlingsresistent forløp.

Diagnostikk

Diagnosen stilles ved endoskopi med biopsi fra makroskopisk normal slimhinne. Ved lymfocytær kolitt ses ≥ 20 intraepeteliale lymfocytter pr 100 epitel celler og kollagen kolitt er karakterisert ved et subepitelialt kollagenbånd ≥ 10 µm. Ved begge tilstander er det i tillegg et inflammatorisk infiltrat i lamina propria. Forandringene er ikke alltid likt distribuert i tarmen og i enkelte tilfeller kan de kun ses i kolon ascendens og kolon transversum.

Behandling

Budesonid er første valget i behandlingen av mikroskopisk kolitt og det eneste medikamentet som har en vel-dokumentert effekt på bakgrunn av tilfredsstillende kliniske studier. Vanlig dosering er 9 mg x 1 i 6-8 uker. Recidivfrekvensen er meget høy etter seponering (> 50 %) og ofte er det derfor aktuelt å gi langtidsbehandlig med en lavere dosering. Andre behandlinger som er gitt og som kan ha effekt hos enkelte pasienter er loperamid, kolestyramin og 5-ASA preparater. Prednisolon, azatioprin og metotreksat samt biologiske legemidler og JAK-hemmere er også blitt forsøkt og er virksomme hos noen, men bør reserveres til de mest alvorlig rammede pasientene.

Pasientinformasjon

Mage-tarmforbundet - Mikroskopisk kolitt