T12.5.3 Akutt kolecystitt

Publisert: 15.01.2021

Sist endret: 18.10.2021

Generelt

Uten operasjon er residivtendensen stor, 20–30 % i løpet av 1–2 år.

Etiologi

Betennelse i galleblæren starter oftest som en kjemisk inflammasjon. Deretter tilkommer bakteriell infeksjon, oftest forårsaket av E. coli, i en del tilfeller i kombinasjon med andre tarmbakterier, også anaerobe. Tilstanden er oftest en komplikasjon til gallesteinssykdommen. Kolecystitt uten gallestein (akalkuløs kolecystitt, cholecystitis acalculosa) forekommer relativt sjelden og da i hovedsak hos intensivpasienter. Hos ellers friske pasienter som får kolecystitt uten at stein påvises ved ultralyd, bør undersøkelsen gjentas. En liten innkilt stein i galleblærehalsen kan overses i akuttfasen.

Symptomer

Smerter i høyre hypokondrium, feber, anoreksi, kvalme og brekninger.

Diagnostikk

Palpasjonsømhet svarende til galleblærens plass. Ultralyd for å vise gallestein og fortykket galleblærevegg.

Komplikasjoner

Alvorlige komplikasjoner er galleblæreempyem, perforasjon, peritonitt, sepsis og leverabscess.

Behandling

Operasjon: Ved førstegangsepisode med kolecystitt uten tidligere symptomer på galleveislidelse kan konservativ behandling med antibiotika vurderes. Ved residiv, tidligere symptomer på galleveislidelse og/eller dårlig effekt av antibiotika bør akutt kolecystitt opereres dersom det ikke foreligger viktige kontraindikasjoner. Operasjonen kan foretas i akutt fase, helst innen 5 døgn etter symptomdebut, eller i rolig fase ca. 3 måneder etter det akutte anfallet.

I tilfeller der der det er indikasjon for operasjon per se, men det er for langt sykdomsforløp eller medisinske kontraindikasjoner mot operasjon foreligger, er perkutan eller endoskopisk ultralyd veiledet drenasje av galleblæren et godt alternativ.
Legemiddelbehandling

Ofte er det ikke nødvendig med antibakterielle midler til pasienter under 50 år fordi betennelsen da ofte er mer kjemisk enn infeksiøs. Pasienter som ikke får antibiotika må følges opp med tanke på forverring og dermed tilkommet infeksjon
1. Antimikrobielle midler gis primært intravenøst pga. gastrointestinale symptomer. De nasjonale antibiotikaretningslinjene anbefaler piperazillin-tazobactam 4 g x 3, ev. trimetoprim-sulfa + metronidazol som førstevalg ved kolecystitt. Det er et mål å redusere bruk av cefalosporiner. Alternativt cefotaksim + metronidazol.
  
  Ved manglende effekt av antibakterielle midler bør pasienten opereres, alternativt få drenasje drenasje. Perforasjon med ev. abscessdannelse eller choledochussten må mistenkes.
2. Smertestillende behandling: NSAID, f.eks. diklofenak 75 mg intramuskulært eller indometacin 50 mg langsomt intravenøst, kan være effektivt. Sterke opioidagonister som ketobemidon (ev. i kombinasjon med spasmolytikum) eller morfin kan være nødvendig i det akutte stadiet.