T12.5.2 Postkolecystektomibesvær, Sfincter Oddi dyskinesi (SOD)

Publisert: 15.01.2021

Generelt

Etter kolecystektomi har 10–20 % smerter som kan skyldes ulike tilstander som funksjonelt tarmbesvær, refluks, ulcus, men også reststein i gallegangene, dvs. smerter som ikke skyldes det kirurgiske inngrepet, men at galleblærestein var et tilfeldig funn og ikke årsaken.

Papilledysfunksjon (SOD) må også vurderes ved smerteanfall ledsaget av utfall i leverprøver. Kodeinpreparater o.l. kan utløse smerteattakker. Både ved postkolecystektomibesvær og SOD er en grundig undersøkelse med sikte på å finne årsaken til plagene viktig.

Diagnostikk

Organisk gallegangslidelse (rest/residivstein, gallegangsskade m.m.) avsløres best ved magnetisk resonans CP (MRCP). Endoskopisk ultralyd (EUS) kan også være aktuell. Endoskopisk retrograd kolangiografi (ERC) er primært en terapeutisk prosedyre. I blodprøver er det typisk med en forbigående stigning, med transaminaser på topp dag 2 og alkalisk forfatase på dag 3.

Smerter med utfall i leverprøver, eventuelt amylase/lipase uten funn av rest/residivstein, kan være uttrykk for SOD. Sekretinstimulert S-MRCP vil kunne utløse smerter og er sammen med blodprøver ved smerteanfall viktig for å kunne stille diagnose.

Differensialdiagnoser: Ulcussykdom, refluksøsofagitt og funksjonelt tarmbesvær. Ved mistanke om papilledysfunksjon er gallestase-blodprøver i tilslutning til smerteanfall samt sekretinstimulert MRCP nyttige for diagnosen.

Behandling

Hvis mulig, bør besværet behandles kausalt, noe som forutsetter en grundig utredning først. Reststein i gallegang nødvendiggjør omgående behandling grunnet komplikasjonsrisiko. Ved SOD er endoskopisk papillotomi (EPT) aktuelt. Dette er en vanskelig diagnose med øket risiko for komplikasjoner ved ERCP. Mikrosteiner må utelukkes (EUS om MRCP er negativ). Blodprøver (inludert amylase/lipase) bør kontrolleres ved flere smerteanfall. I noen tilfelle kan det også være aktuelt å teste effekt av nitroglycerin spray (glatt muskulatur).