L8.15.3.2 Fenofibrat
Publisert: 25.01.2017
Sist endret: 23.08.2017
For mer informasjon samt vedrørende indikasjoner, se L8 Fibrater
Egenskaper
Det er rapportert betydelige variasjoner i effekter av fenofibrat på lipider. Det angis at totalkolesterol reduseres med 10–20 %, triglyserider med 25–50 % og LDL-kolesterol med 5–30 % samt at HDL-kolesterol økes med 10–20 %. Det er imidlertid også rapportert paradoks reduksjon av HDL-kolesterol. Det angis at fenofibrat kan senke forhøyede Lp(a)-konsentrasjoner og øke utskillelsen av urinsyre.
Farmakokinetikk
Fenofibrat er en prodrug i form av ester. Absorpsjonen økes ved samtidig matinntak. Hydrolyseres raskt av esteraser til den aktive metabolitten fenofibratsyre. Biotilgjengeligheten er ca. 60 %. Fenofibratsyre er sterkt proteinbundet (> 99 %) og kan fortrenge warfarin fra proteinbindingsstedene. Utskilles hovedsakelig i urinen, for det meste som glukuronidkonjugat. Halveringstid for fenofibratsyre er ca. 20 timer.
Dosering og administrasjon
Peroralt som kapsler med matinntak. Voksne: Vanligvis 100–200 mg en gang daglig. Dosen skal reduseres ved nedsatt nyrefunksjon.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling
Bivirkninger
Abdominalsmerter, ubehag, kvalme, brekninger diare. Moderat økning av levertransaminaser. Kan gi økt tendens til gallestein og pankreatitt. Lett vektøkning. Allergiske hudreaksjoner. I sjeldne tilfeller fotosensibilisering. Mulig økt risiko for dyp venetrombose og lungeemboli. Svimmelhet og tretthet. Økning av serum-kreatinin. Myalgi/myopati (myositt) særlig i kombinasjon med statiner.
Graviditet, amming
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Amming: Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Tilbakeholdenhet med bruk hos ammende anbefales fordi produkter fra kolesterolbiosyntesen er viktig for neonatal utvikling.
Forsiktighetsregler
Hos pasienter som behandles med warfarin, skal warfarindosen reduseres med ca. 1/3 før behandlingen med fenofibrat starter og deretter ev. justeres på grunnlag av INR-verdier. Ved kombinasjon med statiner må man være spesielt oppmerksom på symptomer og funn som kan tyde på utvikling av myopati. Det samme gjelder pasienter som av andre grunner er disponert for myopati. Siden preparatet inneholder laktose, skal det ikke gis til pasienter med laktoseintoleranse. Dosen skal reduseres ved nedsatt nyrefunksjon. Transaminaseverdier kontrolleres hver tredje måned det første året av behandlingen. Ved økning til mer enn 2–3 ganger øvre grenseverdi avbrytes behandlingen.
Kontraindikasjoner
Kontraindisert hos pasienter med alvorlig lever- eller nyresvikt, ved gallesteinsykdom, biliær cirrhose, pankreatitt (bortsett fra pankreatitt indusert av alvorlig hypertriglyseridemi) og hos pasienter som har fotosensibilitet for fibrater eller ketoprofen. Laktoseintoleranse.