L8.15.7 Nikotinsyre
Publisert: 25.01.2017
Egenskaper
I lave doser (vanlig kost) har nikotinsyre (niacin) vitaminfunksjon (vitamin B3) på samme måte som nikotinamid og inngår i syntesen av coenzymene NAD (nikotinamid adenin dinukleotid) og NADP (nikotinamid adenin dinukleotid fosfat). I høye doser/konsentrasjoner fremkaller nikotinsyre (men ikke nikotinamid) en rekke farmakologiske/biologiske effekter ved å stimulere en spesifikk reseptor som finnes i cellemembranen i fettceller og i enkelte andre celletyper. Stimulering av reseptoren reduserer produksjonen av cAMP i fettceller og hemmer derved aktiviteten av hormonfølsom lipase som hydrolyserer triglyserider. Frie fettsyrer reduseres. Nikotinsyre hemmer også det hastighetsbegrensende enzym i syntesen av triglyserider og øker aktiviteten av lipoprotein lipase. VLDL reduseres. LDL-kolesterol reduseres ca. 15 %, triglyserider ca. 30 % og Lp(a) ca. 25 %. LDL-partiklene blir større og dermed mindre aterogene. HDL-kolesterol øker ca. 25 %. Studier tyder på større effekt på blodlipidene hos kvinner enn hos menn ved ekvivalente doser. Relativt nylig ble en studie på nikotinsyre som tilleggsbehandling til et statin avbrutt pga. manglende effekt på kardiovaskulære endepunkt.
Farmakokinetikk
Rask absorpsjon ved peroral tilførsel. Doseavhengig og uttalt førstepassasjemetabolisme i leveren ved glysinkonjugering og ved omdannelse til nikotinamid. Eliminasjon ved metabolisme. Det kvantitative forhold mellom ulike metabolitter er doseavhengig pga. metningskinetikk. Ca. 12 % utskilles umetabolisert gjennom nyrene. Maksimumskonsentrasjon i plasma etter 4–5 timer. Halveringstid 40–80 minutter.
Indikasjoner
Dyslipidemier, særlig med kombinasjon forhøyet LDL-kolesterol og triglyserider og lavt HDL-kolesterol, og hos pasienter med primær hyperkolesterolemi. Anvendes i kombinasjon med HMG-CoA-reduktasehemmere (statiner) der disse alene ikke fører til ønsket resultat. Som monoterapi kun hos pasienter som ikke tolererer HMG-CoA-reduktasehemmere.
Dosering og administrasjon
Tas som samlet døgndose ved sengetid etter et lite måltid med lavt fettinnhold. Svelges hele. Dosering etter respons og toleranse. Start med laveste dose, deretter gradvis opptrapping med en ukes intervall: 375 mg/dag, 500 mg/dag, 750 mg/dag, 1000 mg/dag. Om nødvendig kan vedlikeholdsdosen økes videre hver 4. uke med maksimum 500 mg/dag til maksimal vedlikeholdsdose 2000 mg/dag. Ved ny behandling etter langvarig seponering må dosen igjen økes gradvis.
Overdosering
Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling
Bivirkninger
Hyppigst «flushing» med varmefølelse og kløe som sannsynligvis skyldes glysinkonjugatet, mediert via frigjøring av prostaglandin D2 (PGD2) og stimulering av prostaglandinreseptoren DP1. Acetylsalisylsyre kan også redusere plagene. Over tid utvikles noe toleranse mot disse bivirkningene. Utslett og urtikaria. Gastrointestinale plager (dyspepsi, diaré, kvalme, oppkast, abdominalsmerter) er relativt vanlige. Leveraffeksjon med økning av transaminaser, alkalisk fosfatase og bilirubin (skyldes metabolitter). Nedsatt glukosetoleranse med økning av fastende glukose. Økt urinsyre. Hodepine, svimmelhet, hypotensjon (pga. vasodilatasjon), takykardi og palpitasjoner, synsforstyrrelser og influensalignende symptomer. Affeksjon av skjelettmuskel med smerter og nedsatt kraft (sjelden). Overfølsomhetsreaksjoner (sjeldne).
Graviditet, amming
Graviditet: Opplysninger om bruk ved graviditet mangler. Amming: Nikotinsyre er rapportert å forekomme i morsmelk. Ammende bør ikke overskride doser på 20 mg daglig. Brukt i lipidsenkende doser er det risiko for bivirkninger hos barnet ved amming.
Forsiktighetsregler
Nøye kontroll hos pasienter med diabetes mellitus pga. niacinindusert insulinresistens/nedsatt glukosetoleranse. Forsiktighet hos pasienter med leveraffeksjon og ved høyt alkoholinntak. Pasienter som har muskelsmerter følges spesielt, særlig dersom de samtidig behandles med HMG-CoA-reduktasehemmer. Forsiktighet hos pasienter med urinsyregikt eller bare forhøyet urinsyre, hos pasienter med koronarsykdom, hos pasienter som står på blodtrykkssenkende legemidler, særlig vasodilatatorer, hos pasienter med blødningsrisiko (inkludert legemiddelindusert).
Kontraindikasjoner
Betydelig nedsatt leverfunksjon, ulcussykdom, arteriell blødning.
Kontroll og oppfølging
Måling av blodlipidene brukes til å fastsette optimal vedlikeholdsdose. For kontroll av mulige bivirkninger er følgende blodverdier aktuelle: Fastende glukose, glykosylert hemoglobin (HbA1c), leverenzymer, bilirubin, CK, urinsyre, blødningsstatus.
Informasjon til pasient
Nødvendighet av gradvis opptrapping av legemidlet. Instruksjon om ikke å stoppe behandlingen eller starte den opp på nytt uten samråd med lege. Informer om de vanligste bivirkningene, spesielt «flushing», og at den vil avta under videre behandling.