Egenskaper

Antiarytmika påvirker ionestrømmer over cellemembranen direkte eller indirekte. Medikamentene virker på ulike deler av ledningssystemet og myokard og klassifiseres på grunnlag av hvilke reseptorer de påvirker, hvilke ionestrømmer/ionekanaler/ionepumper de modifiserer og hvilken effekt de har på aksjonspotensialet. Elektrofysiologiske effekter som i visse situasjoner virker antiarytmisk, kan i andre situasjoner skape eller forverre arytmier, det vil si at mange antiarytmika også har proarytmisk effekt. Dette representerer et betydelig problem og begrenser den kliniske bruk av antiarytmika. Generelt har mange antiarytmika bivirkninger i form av negativ inotrop effekt, vasodilatasjon/hypotensjon, proarytmi, QT-tidsforlengelse, bradykardi, sinoatrialt og atrioventrikulært blokk. Noen legemidler (f.eks. psykofarmaka) som brukes primært på andre indikasjoner, kan også ha antiarytmisk eller proarytmisk effekt på hjertet. Det bemerkes at ingen antiarytmika, utenom enkelte betablokkere, er vist å øke overlevelse eller forhindre plutselig hjertedød. Inndelingen i fire klasser er mangelfull da flere av legemidlene har egenskaper som hører inn under ulike klasser. 

Kilder

Dan, G.-A., et al. Antiarrhythmic drugs–clinical use and clinical decision making. EP Europace 2018: 20(5): 731-732an 

Hegbom F and Steen T. Medikamentell behandling av arytmier (bokkapittel) Hjertearytmier 2016.19. 254-269

Oeffl N, Schober L, Faudon P, Schweintzger S, Manninger M, Köstenberger M, Sallmon H, Scherr D, Kurath-Koller S. Antiarrhythmic drugs dosing in children - review of the literature. Children 2023, 10, 847

Zeppenfeld, K., et al. 2022 ESC Guidelines for the management of patients with ventricular arrhythmias and the prevention of sudden cardiac death: European Heart Journal 2022. 43(40): 3997-4126