L1.2.3.4 Mecillinam
Revidert: 21.06.2024
Se også
Vedrørende egenskaper, antibakterielt spektrum, doseringsregler, bivirkninger, graviditet og amming, forsiktighetsregler og kontraindikasjoner, se L1 Bredspektrede penicilliner.
Farmakokinetikk
Mecillinam penetrerer godt til de fleste vev og kroppsvæsker, med unntak av meningene dersom disse ikke er inflammerte (se L1 Egenskaper). Høyest konsentrasjon i galle og urin. Metaboliseres i liten grad i leveren. Er gjenstand for enterohepatisk resirkulasjon. Utskilles via nyrene, 50–70 % umetabolisert gjennom aktiv tubulær sekresjon. Halveringstiden er ca. 70 minutter. Samtidig tilførsel av probenecid forsinker den renale utskillelsen.
Indikasjoner
Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme bakterier. Mecillinam brukes i hovedsak ved ukompliserte nedre urinveisinfeksjoner (cystitt), men forskrives i en del tilfeller også ved mindre alvorlig øvre urinveisinfeksjon hos immunfriske pasienter med normale urinveier. Klinisk effekt er kun dokumentert for E. coli, Klebsiella og Proteus mirabilis.
Dosering og administrasjon
Voksne: 400 mg × 3-4. Kan økes ved alvorlige infeksjoner
Barn: Erfaringene er sparsomt dokumentert. Vanlig døgndose ca. 20 mg/kg kroppsvekt fordelt på 3 doser
Overdosering
Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling