T9.1.1 Allergisk rhinitt

Revidert: 22.11.2020

Generelt

Allergisk rhinitt skyldes at allergener kryssbinder IgE-molekyler på mastceller og basofile granulocytter som ligger overflatisk i neseslimhinnen. Dette utløser en betennelsesreaksjon med frigjøring av histamin og en rekke andre betennelsesfremkallende substanser som igjen utløser symptomene.

Etiologi

Allergisk sesongrhinitt forårsakes av pollen, i Norden fra or, hassel, salix, bjørk, gress og burot. Allergisk helårsrhinitt forårsakes først og fremst av husstøvmidd samt hår, hud og sekreter fra dyr. De mest aktuelle dyrene er katt, hund, hest, ku, kanin, marsvin og hamster.

Symptomer

Nesetetthet, kløe i nesen, vanntynn renning fra nesen og nysing. Kløende ubehag i svelg og hals er også vanlig. Mange vil samtidig ha symptomer på en allergisk konjunktivitt. Tretthet, uopplagthet og redusert konsentrasjonsevne forekommer også hyppig.

Behandling

Å unngå kontakt med det man er allergisk mot, i den grad det er mulig, er det aller viktigste i behandling av allergi. I tillegg håndvask og ansiktsvask ved mye eksponering av allergen.

Milde og/eller kortvarige symptomer. Systemiske eller lokale antihistaminer vil i de fleste tilfeller være førstevalg, spesielt der nesetetthet ikke er noe stort problem. Annen- eller tredjegenerasjons antihistaminer (lite sederende) bør foretrekkes hvis ikke den sederende effekten er ønskelig (f.eks. ved søvnforstyrrende atopisk dermatitt.) Ved øyesymptomer anbefales lokale antihistaminer eller et annet lokaltvirkende antiallergikum som kromoglikat eller nedokromil. Ved plagsom nesetetthet kan reseptfrie slimhinneavsvellende nesesprayer forsøkes, men ikke i mer enn 10 dager av gangen.
Moderate - alvorlige og/eller langvarige symptomer. Nesespray med glukokortikoider, eventuelt kombinasjonspreparat med glukokortikoider /antihistaminer er førstevalg. Ved samtidig kløende ubehag i halsen kan man supplere med systemiske antihistaminer. Ved øyesymptomer anbefales lokale antihistaminer eller et annet lokaltvirkende antiallergikum som kromoglikat eller nedokromil.

Systemiske glukokortikoider skal bare brukes der annen antiallergisk behandling ikke har tilfredsstillende effekt eller av spesielle grunner ikke kan brukes, og bare som korttidsbehandling. Profylaktisk bruk frarådes. I nye internasjonale retningslinjer advares det mot å bruke injeksjon av glukokortikoider i depotform på denne indikasjonen. Dersom det er indikasjon for systemiske glukokortikoider, bør en velge en kort kur med prednisolon tabletter. Ved manglende sykdomskontroll bør allergenspesifikk immunterapi vurderes. Se T9 Allergenspesifikk immunterapi (hyposensibilisering) . Særlig forsiktighet med systemiske steroider bør utvises i behandlingen av barn og unge.

Behandling av pollenallergi hos gravide og ammende: Se Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn (03.05.2019) og RELIS (25.02.2019).

Profylakse

Mor bør ikke utsettes for tobakksrøyk under svangerskapet eller i ammeperioden. Barn med arvelig disposisjon for allergi bør få morsmelk og fullammes i minst 4 måneder om mulig. De bør i størst mulig grad unngå eksposisjon for tobakksrøyk. Dersom allergi først er oppstått, bør en om mulig unngå å komme i kontakt med de allergenene en reagerer på.