T7.7.8.3 Vitreomakulært traksjonssyndrom (VMT)
Revidert: 22.11.2020
Generelt
Corpus vitreum (glasslegemet) er en gelatinøs masse som fyller øyets bakre segment bak linse-/ irisdiafragma, og er omgitt av tynn membran. Korpusmembranen er relativt fast tilheftet ved synenervepapillen og ved fremre retinagrense. Med økende alder blir glasslegemet mer flytende, skrumper og kan løsne fra retinas bakre del (bakre korpusløsning). Hvis det avløste glasslegemet fortsatt har tilheftingspunkter til makulaområdet, vil dette utøve et drag på sentrale del av netthinnen og eventuelt utløse et vitreomakulært traksjonssyndrom.
Symptomer og funn
Vitreomakulær traksjon vil kunne medføre at det oppstår et makulahull, noe som gir en markert reduksjon av øyets skarpsyn (visus). Lettere grader av VMT kan trolig også disponere for epiretinal fibrose og et cystisk makulaødem. Et gjennomgående makulahull vil oftalmoskopisk sees som en rund, rødbrun flekk sentralt i makulaområdet. Optisk koherenstomografi (OCT) sikrer diagnosen.
Behandling
Hvis traksjonen har medført et makulahull, utføres vitrektomi med fjerning av adheranser mellom glasslegemet og sentrale retina. Ved å fylle bakre øyeavsnitt med gass slik at makulaområdet ikke er i kontakt med væske, vil makulahullet som regel tettes med god synsrestitusjon. Hvis VMT ennå ikke har medført et gjennomgående makulahull, eller hullets diameter er svært liten (<400 µ), kan intravitreal injeksjon av okriplasmin utføres for å løsne nevnte adheranser.