T7.11 Øyerelaterte bivirkninger av systemisk medikasjon

Revidert 22.11.2020

Generelt

Systemisk administrerte medikamenter kan nå øyet via blodbanen. Kombinert med øyets beskjedne masse er spesielt den særdeles rike blodforsyningen til uvea og retina i denne sammenheng viktig, og gjør at øyet lett utsettes for både farmakologiske effekter og toksiske substanser. Systemisk medikasjon kan også sekundært påvirke øyet, eksempelvis ved å redusere tåreproduksjonen eller utløse et kraftig orbitalt ødem. 

Relevante faktorer ved systemisk fremkalte bivirkninger vil være medikamenttype og -mengde, administrasjonsmetode, brukerens alder, generelle helse og allergier, samt interaksjoner med andre medikamenter som samtidig benyttes. Symptomer og funn ved slike okulære medikamentbivirkninger vil i høy grad avhenge av hvilke øyestrukturer som affiseres: 

  • Konjunktiva: Oftere tørrhetsfornemmelse enn tåreflod. Fremmedlegemefølelse.

  • Hornhinne: Avleiringer og ødem vil gi uklarheter, blending og redusert syn. Punktat keratopati med fluoresceinopptak ved tørt øye.

  • Forkammer: Grunt forkammer, høyt trykk og uklart syn ved kammervinkelblokkade

  • Pupill: Endret størrelse og form. Svekket akkomodasjonsevne.

  • Linse: Uklarheter, myopisering, blending og redusert syn. Svekket rød refleks.

  • Glasslegeme: Bevegelige uklarheter. Svekket syn

  • Netthinne og årehinne: Ødem, blødninger,infiltrater og svekket syn.

  • Synsnerve: Svekket syn og fargesans, endret lysreaksjon (pupillen). Synsfeltutfall.

Aktuelle medikamenter

Adalimumab, Ciclosporin, infliksimab: Konjunktivitt. Keratitt. Papillødem med mulig synssvekkelse, sekundært til benign intrakraniell hypertensjon. Periokulær hevelse. 

Alendronsyre og andre bifosfonater: Øyeinflammasjon ( Uveitt, skleritt / episkleritt) 

Amiodaron / Cordarone: Doserelaterte avleiringer i kornea. Lysskyhet, haloer, uklart syn. Iskemisk optikusnevropati.  

Antihistaminer til systemisk bruk:  Øyebivirkningene skyldes peparatenes antikolinerge effekt.

Antiepileptika:
Topiramate / Topimax: Øye: Redusert synsskarphet, skotom, myopi, tørre øyne, fotofobi, blefarospasme, fotopsi, mydriasis, presbyopi. Forsterker effekten Av GABA. Koroidal effusjon og fremoverposisjon av linsen gir et grunnere forkammer, myopi og disponerer for trangvinkelglaukom. Gabapentin /Neurontin: Synssvekkelse /synsforstyrrelser. Nystagmus, diplopi, makulaødem, optikusnevritt, synsfeltdefekter.
Lamotrigin / Lamictal: Uklart syn. Dobbeltsyn. Konjunktivitt

Antikolinergika:
Redusert tåresekresjon, hyperton tårefilm og tørt øye. Utvidet pupill, svekket akkomodasjon (mest hos yngre personer) og redusert skarpsyn. Økt øyetrykk og risiko for kammervinkelblokkade hos personer med grunt forkammer. Svekket akkomodasjon hos yngre personer. Kammervinkelblokade hos disponerte personer.  

Antiparkinsonmidler:
Biperiden / Akineton: Øyebivirkninger forårsaket at preparatets antikolinergiske effekt: Akkommodasjonsforstyrrelser, mydriasis og fotosensitivitet. Trangvinkelglaukom kan oppstå.
Levodopa / Sinemet: Diplopi, tåkesyn, dilaterte pupiller, okulogyre kriser, blefarospasmer, aktivering av latent Horners syndrom. 

Antipsykotika:
Betydelige antikolinerge bivirkninger særlig ved Zuklopentiksol, olanzapin, klozapin,kvetiapin: Okulogyr krise hyppigst ved haloperidol, perfenazin,risperidon.

Bisfosfonater / Fosamax:
Orbital inflammasjon, uveitt, skleritt, episkleritt, keratitt, synstap. Skyldes trolig bifosfonat i tårevæsken. Behandles med NSAIDS systemisk og lokalt. 

Cisplatin: Redusert fargesans, kortikal blindhet, papillødem, retinal pigmentering.

Digoksin: Lysglimt, forbigående synssvekkelse, redusert IOP. Retrobulbær nevritt.

Etambutol, isoniazid, rifampicin: Eksudativ konjunktivitt. Doseavhengig retrobulbær optikusnevritt / optikusatrofi. Tåkesyn, synstap, øyesmerter, rød-grønn fargeblindhet.

Hydroxyklorokin: Dosebestemt retinatoksisitet kan gi degenerative forandringer i retinas pigmentepitel og etterhvert også i nevrosensorisk retina («Bull´s eye» makulopati med ringformet atrofi og randpigmentering). Uklarheter i korneaepitelet. Redusert akkomodasjon ved hevelse i corpus ciliare.

Isotretinon: Øye: Uklart syn, tørt øye, blefaritt, punktat keratopati, kontaktlinseintoleranse, endret fargesyn, redusert mørkesyn, lysskyhet. Katarakt. Papilleødem (som tegn på idiopatisk intrakraniell hypertensjon). Unngå «crosslinking» (behandling av hornhinnen med ultrafiolett lys).

Kortikosteroid, prednisolon: Bakre kortikal katarakt. En viss tendens til intraokulær trykkstigning. Sentral serøs korioretinopati. Reaktivering av intraokulær og ekstern øyeinfeksjon, spesielt H. simplex virus. 

Pentosanpolysulfatnatrium: Makulopati i form av hyperpigmentering og atrofi av retinas pigmentepitel (RPE) kan medfører redusert skarpsyn. Endret fargesyn. Forsinket mørkeadaptasjon. Regelmessig øyeundersøkelse ved bruk av preparatet. 

Sildenafil: Fargesansendringer, synsforstyrrelser, tåkesyn. Non-arterittisk iskemisk fremre optikusnevropati (NAION), retinal vaskulær okklusjon og blødning. 

Tamoxifen: Høye doser kan gi toksisk betinget krystallinsk retinopati, korneauklarhet, katarakt og optikusaffeksjon.

Tamsulosin, telazosin: Floppy iris syndrome. Tåkesyn.

Tetrasykliner:
Fotosensibilisering. Forsiktig ved «crosslinking» for keratokonus.

Tricykliske antidepressiva:
Svekket akkomodasjon, uklart syn, tørt øye, økt øyetrykk i øyne med grunt forkammer / trang kammervinkel.

Voriconasol: Ulike synsforstyrrelser, skleritt, papillødem, optikusnevritt, retinal blødning, okulogyr krise.