T16.13.2 Lokalisert kløe

Publisert: 15.09.2021

Etiologi

Hudsykdommer som følges av kløe, opptrer hyppig på spesielle områder av kroppen:

Hodebunnen: Seboreisk eksem, psoriasis, hodelus
Området rundt øynene: Kontakteksem forårsaket av kosmetika og allergener i luften, sjampo og andre hårpleiemidler samt kjemikalier overført via hendene, atopisk dermatitt
Nese: Høysnue, atopisk og seboréisk eksem
Perianalt: Psoriasis, barnemark, soppinfeksjoner (inkludert Candida), laksantiamisbruk, overdreven analhygiene, kontaktallergi for legemidler, hemoroider, fissura ani, anal eller rektal kreft, psykisk betinget
Vulva‑området: Senil kolpitt hos postmenopausale kvinner. Candidainfeksjon, flatlus, kontaktallergi, psykisk betinget, invers psoriasis, nevrodermatitt, lichen sclerosus et atrophicus.
Skrotum: Candida‑ og andre soppinfeksjoner, kontaktdermatitt
Legger: Venøs insuffisiens, staseeksem
Armer: Atopisk eksem, psoriasis, brakioradial kløe
Xerosis cutis (tørr hud) sees særlig som årsak til kronisk kløe hos eldre, både lokalisert og generalisert kløe. Behøver ikke ha synlige forandringer

Symptomer

Sår og oppklort hud kan maskere det opprinnelige utslettet. Ved langvarig lokalisert kløe vil huden etter hvert kunne preges av et relativt velavgrenset nevrodermittisk fortykket hudområde («kløeeksem»).

Diagnostikk

Grundig anamnese, hudfunn og supplerende undersøkelser (hudbiopsi, blodprøver, lappetest).

Behandling

Den underliggende hudlidelsen må først og fremst behandles. Mot tørr hud brukes fuktighetskrem 1–3 ganger daglig og alltid etter håndvask og dusj. Uparfymerte produkter anbefales, men utover dette er det pasienten selv som gjennom erfaring må avgjøre hvilken fuktighetskrem som virker best. UVB-behandling har ofte god effekt. Kløe pga. inflammatorisk hudlidelse behandles med potente glukokortikoider lokalt. Lokalisert kløe pga. nevropati kan respondere på capsaicin lokalt eller pregabalin peroralt.

Nevrodermatitt behandles med potent glukokortikoidsalve/-krem, ev. okklusjon. Samtidig må det brukes tid på å understreke viktigheten av å unngå kløe og kloring i huden og forsøke å lære pasienten avledningsstrategier. Dersom ikke pasienten fullt erkjenner sykdomsmekanismen, er det betydelig risiko for residiv.