Generelt

5–10 % av alle konsultasjoner i allmennpraksis skyldes hudsykdommer. Valg av behandling er avhengig av pasientens symptomer, og ikke bare objektive funn. Klinisk undersøkelse og anamnese bør suppleres med bruk av skåringsverktøy (VAS, DLQI, PASI, EASI, POEM) for å underbygge pasientens subjektive opplevelse av plager.

En rekke sykdommer kan gi forandringer i både hud og munnslimhinne. Se f.eks. Sykdommer som affiserer hud og munnslimhinne Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 1214-7 PMID: 16670744.

Behandling

Til lokalbehandling brukes salver, kremer, geler, linimenter og oppløsninger. De fysikalsk-kjemiske forskjellene mellom beredningsformene er kompliserte, og inndelingen nedenfor er en praktisk forenkling.

• Salver oppleves fete, er okkluderende og brukes helst ved kroniske, tørre hudforandringer (kronisk eksem og psoriasis). Salvegrunnlaget er ofte basert på vaselin, fete oljer eller lanolin. Hydrofobe salver består av kun fettstoffer, er vannavstøtende og virker «fete», mens hydrofile salver til en viss grad er blandbare med vann og virker mindre okkluderende. Det finnes også fettfrie, ikke-emulgerte salvegrunnlag (polyetylenglykol). Salver virker mykgjørende og sikrer effektiv hudkontakt for virkestoffene.

• Kremer består av fettstoffer emulgert i vann. De oppleves mindre fete, smitter mindre av enn salver og er mer kosmetisk akseptable. Hydrofobe kremer (vann emulgert i olje) er fete og kan hemme fordampning og avkjøling (f.eks. nattkremer som inneholder 50–70 % fett). Ved akutte, væskende hudlidelser og på fuktige hudområder brukes hovedsakelig hydrofile kremer, da de ikke hemmer fordampning og avkjøling.

• Liniment og lotion er synonyme betegnelser på preparater med flytende til halvflytende konsistens som lett kan smøres over større områder. Den kjølende effekten er mest utpreget hos produkter som inneholder alkohol, sink eller talkum.

• Pastaer er salver tilsatt pulverpartikler og har stiv konsistens. En pasta kan være fet og vannavstøtende med okklusive, beskyttende og hydrerende egenskaper (sinkpasta til å beskytte sårkanter), eller den kan være vannpermeabel og uttørrende.

• Oppløsninger og geler er lette å applisere, fordamper fort, etterlater lite synlige rester og kan med fordel benyttes i hodebunnen og på hårbevokste områder.

Følgende mengder krem/salve trengs for 1 ukes bruk ved smøring 1 gang daglig hos voksne: Hele kroppen ca. 350 g. Truncus 120 g. Ansiktet 15 g. En arm 30 g. Et bein 60 g. En hånd 5 g. Hodebunn 20–30 ml. For barn gjelder for smøring av kroppen 1 gang daglig i 1 uke et forbruk på ca. 30 g ved 3 mnd., 40 g ved 12 mnd., 60 g ved 3 år og 100 g ved 10 års alder. Krem og lotion er ofte drøyere i bruk enn salver fordi de fordeler seg lettere på hudoverflaten. Fuktighetskremer kan gjerne smøres rikelig. For kortikosteroidkremer gjelder at «en fingertuppenhet», dvs. den salvemengden som når fra pekefingertupp til DIP-leddfuren hos en voksen (5 mm diameter tubeåpning) omtrent skal dekke et areal som tilsvarer begge håndflater inkludert fingrene.