T14.6.1 Vulvovaginitt
Publisert: 13.09.2016
Generelt
Infeksjon i vulva og/eller vagina fremkalt av patogene eller potensielt patogene mikrober.
Etiologi
Huden i vulva er lett sårbar, og eksem eller allergi kan ofte skape inngangsport for bakterielle infeksjoner i denne regionen. Vaginitter gir ofte sekundært vulvitt. I vagina hos kvinner i fertil alder finnes normalt potensielt patogene mikrober. Diabetes, graviditet, systemisk behandling med glukokortikoider eller antibakterielle midler og østrogenmangel er tilstander som kan påvirke normalfloraen og dermed øke risikoen for vulvovaginitter. Mye tyder på at nesten alle hormonelle kontraseptiva kan gi residiverende vulvovaginitter pga. endret hormonbalanse. Slike forandringer kan føre til at en mikrobe får en preferensiell vekst, og gir symptomgivende vaginitt. Ved vaginitter hos seksuelt aktive kvinner bør imidlertid alltid seksuelt overført infeksjon vurderes. Mikrober som er årsaker til vulvovaginitt er trichomonas vaginalis, candida, herpesvirus, humant papilloma virus (HPV), klamydia, syfilis og gonoré. I tillegg finnes tilstanden bakteriell vaginose hvor de normalt forekommende laktobasillene er erstattet av en blandingsflora dominert av gardnerella, mykoplasma og anaerobe bakterier.
Symptomer
Ved vulvovaginitt oppleves svie, kløe, sårhet, dysuri, dyspareuni. Objektivt sees ødem, rubor, ev. lesjoner i huden. Ved isolert vaginitt sees økt utflod og injiserte slimhinner. Enkelte av infeksjonene kan også være asymptomatiske.
Diagnostikk
Anamnese og klinisk undersøkelse. Ev. karakteristiske lesjoner som ved herpes og kondylomer. Påvisning av mikrobiologisk agens ved mikroskopi, dyrking og andre metoder.