Generelt

Forekommer i to varianter, med og uten kolesteatom, hvorav den første er den alvorligste. Kronisk mellomørebetennelse bør alltid vurderes og behandles av spesialist.

Symptomer

Sekresjon fra øret og nedsatt hørsel. Smerter og/eller svimmelhet tyder på komplikasjoner og fordrer nøye oppfølging.

Behandling

• I de fleste tilfeller, både med og uten kolesteatom, er kirurgisk behandling indisert for å forhindre komplikasjoner, bringe sekresjon til opphør og bedre hørselen.

• I tilfeller hvor kirurgisk behandling ikke kan gjennomføres, vil konservativ behandling med fjerning av puss, detritus og kolesteatom fra øregangen og perforasjonsåpningen være påkrevd. Dette gjøres best ved hjelp av et tynt metallsug under tilstrebet sterile forhold.

• Lokalbehandling med antibakterielle øredråper antas å kunne bidra til at sekresjonen opphører. Når legemidler dryppes inn i øregangen hos en pasient med trommehinneperforasjon, vil legemidlet i mange tilfeller nå det indre øret ved diffusjon gjennom det runde eller ovale vindu ev. gjennom en fistel, og skade sanseepitelet. Spesielt farlige er de kjente ototoksiske antibakterielle midler (neomycin o.l.). Disse bør ikke brukes.

  Ved purulent sekresjon kan øredråper med kombinasjonen hydrokortison‑oksytetrasyklin‑polymyksin være nyttig.

Profylakse

Tiltak som kan forebygge sekresjon ved kronisk mellomørebetennelse er:

• unngå å få vann i øret

• ikke bruke vattdott i øregangen

• ikke pirke i øregangen

• sanering av infeksjoner i øvre luftveier (NB! bihulebetennelse), munn og svelg

Komplikasjoner

Akutte symptomer med øresmerter, økende sekresjon, svimmelhet og temperaturstigning tyder på truende komplikasjoner og krever behandling av spesialist. Behandling med bredspektret antibiotikum bør startes med en gang.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Gentamicin

L7 Hydrokortison–oksytetrasyklin–polymyksin