Åpenvinklet sekundært glaukom karakterisert ved forekomsten av pseudoeksfoliasjon/fibrillopati på linseoverflaten og på pupillarsømmen, men dette er kun synlig ved nøye spaltelampeundersøkelse. Arter seg klinisk som et primært åpenvinklet glaukom, men intraokulært trykk er oftest noe høyere og prognosen noe dårligere ved denne formen for sekundært åpenvinklet glaukom. Diagnostikk og behandling er for øvrig identisk med forholdene ved glaucoma simplex. Se T7 Primært åpenvinklet glaukom, kalles også ofte glaucoma simplex.

Sjelden form for sekundært åpenvinklet glaukom, som gjerne rammer yngre personer, spesielt menn. Perifere deler av iris har da oftest en noe konkav fasong, med den følge at zonulatrådene gnisser av pigment fra irisbakflaten. Dette pigmentet avleires bl.a. i trabekelverket, med økt avløpsmotstand til følge. Dessuten sees ofte pigmentnedslag sentralt på korneaepitelet (Krukenbergs spindel) samt lokalisert irisgjennomskinnelighet. Perifer YAG-laser-iridotomi kan utligne en evt. trykkforskjell mellom fremre og bakre øyekammer, og således minske iriskonkaviteten, men det er usikkert i hvilken grad dette beskytter mot progredierende glaukomskade. Legemiddelbehandling som ved primært åpenvinklet glaukom. Se T7 Primært åpenvinklet glaukom, kalles også ofte glaucoma simplex.

En rekke øyetilstander, ekstraokulære tilstander, skader og medikamenter (for eksempel intraokulær blødning og inflammasjon, svulmende eller dislosert linse, økt ekstraokulært venetrykk, kan medføre intraokulær trykkstigning, intraokulære tumorer, medfødte øyemisdannelser, skader og medikamenter) kan medføre intraokulær trykkstigning, og hvis denne ikke behandles, vil øyet over tid kunne utvikle et klinisk manifest sekundært glaukom.