T19.6 Restless legs syndrome (Willis-Ekboms sykdom)

Revidert: April 2020

Kort oppsummering

  • Legemiddelbehandling: Jern ved ferritin < 75 mikrogram/L. Førstevalg: pramipeksol 0,088–0,54 mg vesp, ropinirol (0,25 mg vesp (dosen kan varieres utfra symptomene)), gabapentin (100-800 mg vesp), pregabalin (50-450 mg vesp).

Generelt

Prevalensen i vestlige land angis til ca. 5–15 %. I en norsk befolkningsundersøkelse tilfredsstilte 14 % kriteriene for restless legs syndrom, og ca. halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige. Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Nye fremskritt har medført at lidelsen i dag kan behandles relativt effektivt. Til tross for høy prevalens er tilstanden sjelden diagnostisert og ofte ubehandlet.

En studie blant pasienter på venterommet hos fastlegen viste en prevalens av restless legs på 14,3%, og blant pasientene med slike plager rapporterte 86% at de ikke brukte medisiner for dette. 

Etiologi

Tilstanden finnes i en primær (idiopatisk, arvelig) og komorbid form. Komorbid restless legs syndrom betyr at tilstanden sees sammen med andre sykdommer/tilstander, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, nevrologiske sykdommer, og revmatiske sykdommer. Patogenesen ved restless legs syndrom er uklar, men en dysfunksjon i det dopaminerge nervesystem er avdekket. Forstyrrelser i jernmetabolismen synes å påvirke dopaminfunksjonen.

Symptomer

Diagnosen baseres på fire kriterier:

  1. Trang til å bevege beina (og ev. armene) pga. ubehagelige, kriblende fornemmelser i ekstremitetene

  2. Denne trangen til å bevege seg, eller de ubehagelige fornemmelsene, oppstår i hvile eller inaktivitet

  3. Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, f.eks. hvis man går eller strekker seg

  4. Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, ikke på dagtid

Alle fire kriterier kreves for å stille diagnosen. I tillegg kreves det at symptomene gir bekymring, plager, søvnproblemer eller en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Diagnostikk

Hvis alle kriteriene er til stede, sjekk om det foreligger en bakenforliggende årsak, dvs. sekundær restless legs syndrom (se under etiologi). Differensialdiagnoser kan være polynevropati og andre nevrologiske lidelser, nattlige leggkramper, venøs insuffisiens, claudicatio intermittens. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med polysomnografi vurderes. Restless legs syndrom er sterkt assosiert til periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) og kan således være en årsak til tretthet/søvnighet på dagtid.

Behandling

  • Ikke‑medikamentell: Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av affiserte muskler kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme. Alkohol og nikotin kan utløse eller forverre restless legs og bør unngås. Enkelte medikamenter, som for eksempel antidepressiva og antipsykotika, kan gi restless legs som bivirkning. Endring av preparat eller endret doseringstidspunkt kan være nødvendig.

  • Medikamentell: Jern har god virkning hvis mangel foreligger. Det anbefales jerntilskudd ved ferritinnivå under 75 mikrogram/L. Førstehåndspreparater ved restless legs syndrom er lav-dose dopaminagonister (pramipeksol, ropinirol). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs syndrom revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Kvalme og søvnighet kan oppstå, spesielt initialt. En viktig og alvorlig bivirkning ved dopaminagonister er augmentasjon, dvs forverring av restless legs over tid. Av den grunn er det noen som anbefaler alfa-2-delta ligander (gabapentin eller pregabalin) som førstevalg, og slike preparater er iallfall aktuelle ved bivirkninger av dopaminagonister. Vanlige bivirkninger ved gabapentin/pregabalin er søvnighet og svimmelhet. Kodein og klonazepam (se forsiktighetsregler under den enkelte virkestoffomtale) kan også vurderes, men dokumentasjonen på effekt er svak.

    • Dosering:

      • Pramipeksol 0,088–0,54 mg om kvelden

      • Ropinirol 0,25 mg om kvelden

      • Gabapentin 100-800 mg om kvelden

      • Pregabalin 50-450 mg om kvelden

    Restless legs syndrom regnes som en varig nevrologisk lidelse, men symptomene kan variere fra dag til dag. Dosevariasjon kan derfor være nyttig, men det er sannsynlig at behovet for legemiddelbehandling vil vedvare livet ut.

Legemiddelomtaler og preparater

L6 Dopaminagonister

L6 Gabapentin

…

L6 Klonazepam

…

L6 Pramipeksol

L6 Pregabalin

L6 Ropinirol

Kilder

American Academy of Sleep Medicine. International classification of sleep disorders, 3rd edition. Darien, IL, 2014. 

Trenkwalder C, Allen R, Högl B, Clemens S, Patton S, Schormair B, Winkelmann J. Comorbidities, treatment, and pathophysiology in restless legs syndrome. Lancet Neurol 2018; 17: 994-1005. 

Bjorvatn B, Wensaas K-A, Emberland KE, Fadnes LT, Litleskare S, Diaz E, Ruths S, Rørtveit G, Waage S. Rastløse bein – en studie fra allmennpraksis. Tidsskrift for den norske legeforening 2021; 141: 1516-1521. PMID: 34758599 

 Chenini S, Barateau L, Dauvilliers Y. Restless legs syndrome: From clinic to personalized medicine. Rev Neurol (Paris) 2023; 179(7): 703-714. doi: 10.1016/j.neurol.2023.08.009.