T19.6 Restless legs

Publisert: 14.12.2015

Kort oppsummering

  • Legemiddelbehandling: Jern ved ferritin < 50. Førstevalg: pramipeksol 0,088–0,54 mg x 1, ropinirol 0,25 mg (dosen kan varieres utfra symptomene). Ev. levodopapreparater. Andrevalg: kodein, gabapentin og klonazepam.

Generelt

Prevalensen i vestlige land angis til ca. 5–15 %. I en norsk spørreundersøkelse tilfredsstilte 14 % kriteriene for restless legs, og ca. halvparten beskrev plagene som moderate eller alvorlige. Det er flest kvinner som plages, og hyppigheten øker med alderen. Nye fremskritt har medført at lidelsen i dag kan behandles relativt effektivt. Til tross for høy prevalens er tilstanden sjelden diagnostisert og ofte ubehandlet.

Etiologi

Tilstanden finnes i en primær (idiopatisk, arvelig) og sekundær form. Sekundær restless legs betyr at tilstanden kan settes i sammenheng med en bakenforliggende årsak, som nyresykdom, jern- og vitaminmangel, graviditet, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer, farmaka, alkohol, koffein eller røyking. Patogenesen ved restless legs er uklar, men en dysfunksjon i det dopaminerge nervesystem er avdekket. Forstyrrelser i jernmetabolismen synes å påvirke dopaminfunksjonen.

Symptomer

Diagnosen baseres på fire kriterier:

  1. Trang til å bevege beina (og ev. armene) pga. ubehagelige, kriblende fornemmelser i ekstremitetene

  2. Denne trangen til å bevege seg, eller de ubehagelige fornemmelsene, oppstår i hvile eller inaktivitet

  3. Denne trangen lindres helt eller delvis av bevegelser, f.eks. hvis man går eller strekker seg

  4. Denne trangen er til stede spesielt om kvelden og natten, ikke på dagtid

Alle fire kriterier kreves for å stille diagnosen. I tillegg kreves det at symptomene gir bekymring, plager, søvnproblemer eller en eller annen form for funksjonsnedsettelse.

Diagnostikk

Hvis alle kriteriene er til stede, sjekk om det foreligger en bakenforliggende årsak, dvs. sekundær restless legs (se under etiologi). Differensialdiagnoser kan være polynevropati og andre nevrologiske lidelser, nattlige leggkramper, venøs insuffisiens, claudicatio intermittens. Ved alvorlige søvnplager bør nærmere utredning av søvn med polysomnografi vurderes. Restless legs er sterkt assosiert til periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) og kan således være en årsak til tretthet/søvnighet på dagtid.

Behandling

  • Ikke‑medikamentell: Symptomene lindres av bevegelse. Også massasje av affiserte muskler kan hjelpe. God søvnhygiene er viktig. Unngå koffeinholdige drikker på kveldstid. Hold en stabil døgnrytme. Alkohol kan utløse eller forverre restless legs og bør unngås.

  • Medikamentell: Jern har god virkning hvis mangel foreligger. Det anbefales jerntilskudd ved ferritinnivå under 50. Førstehåndspreparater ved restless legs er i dag dopaminagonister (pramipeksol, ropinirol). Effekten er ofte svært god, og ved manglende effekt bør diagnosen restless legs revurderes. Det benyttes lave doser, og av den grunn sees få bivirkninger. Levodopapreparater er også aktuelle, men gir hyppigere forverring av symptomene over tid. Som andrehåndspreparater regnes kodein, gabapentin og klonazepam (se forsiktighetsregler under den enkelte virkestoffomtale).

    Restless legs regnes som en varig nevrologisk lidelse, men symptomene kan variere fra dag til dag. Dosevariasjon kan derfor være nyttig, men det er sannsynlig at behovet for legemiddelbehandling vil vedvare livet ut.

Legemiddelomtaler og preparater

L6 Dopaminagonister

L6 Gabapentin

L4 Jernmedikamenter

L1 Kinin

L6 Klonazepam

L20 Kodein

L6 Levodopa

L6 Pramipeksol

L6 Ropinirol