T16.5.3.1 Tinea

Publisert: 15.09.2021

Kort oppsummering

Symptomer: Tinea pedis (fotsopp): fissurer mellom tærne med lettgradig inflammasjon og kløe. Tinea manuum (håndsopp): ensidig erytem og hvitlig keratotisk aksentuering av hudfurer i håndflatene. Tinea capitis (sopp i hodebunnen): oftest hos barn, lett skjelldannelse, flekkvist håravfall, sparsom eller kraftig inflammasjon (to typer). Tinea unguium (neglsopp): gulaktig misfarget, fortykket og distalt porøs negl, onykolyse.
Diagnostikk: Påvisning av sopp ved PCR, dyrking eller mikroskopi.
Legemiddelbehandling: Overflatiske hudmykoser: lokalbehandling med imidazolderivater eller terbinafin i 2–4 uker. Dyp tinea og tinea capitis: terbinafin peroralt 250 mg × 1 i 4–6 uker i samråd med dermatolog. Dersom mer uttalt inflammert tinea capitis (Kerion Celsi) må ofte behandlingen forlenges (spesialist-oppgave). Ved tinea capitis også ukentlig vask med ketokonazol sjampo i opptil ett år etter avsluttet peroral behandling. Tinea unguium: terbinafin 250 mg daglig peroralt i 3 måneder (tånegler) eller 6 uker (fingernegler). Lokalbehandling med amorolfin neglelakk i 12 måneder dersom bare den distale tredjedelen av neglen er affisert.

Generelt

Soppinfeksjoner i hud kan forårsakes av dermatofytter og gjærsopp. Dermatofyttinfeksjoner er trolig sjeldnere i Skandinavia enn ellers i verden. Overdiagnostisering og feilaktig bruk av antimykotika er sannsynligvis ganske vanlig.

Etiologi

Dermatofytter lever kun av nydannet keratin som finnes i epidermis, negler og hår. Tre hovedarter er vanlige patogene hos mennesker: Trichophyton, Microsporum og Epidermophyton. Artene har ulik evne til å invadere og til å fremkalle inflammasjon. Den vanligste dermatofytten i Norge, Trichophyton rubrum, kan ikke trenge inn i uskadet hud. Enkelte sjeldne, men mer aggressive sopparter (eks. Microsporum canis) kan infisere intakt hud. Etnisk afrikanske har en type hårstruktur som gjør dem mer disponerte for soppinfeksjoner i hår.

Symptomer

Utslettet skyldes inflammasjon og sprer seg utover fra et sentrum med rød, skjellende randsone der soppen er mest aktiv. Dette er de typiske manifestasjoner av tinea corporis (ringorm) og tinea cruris (skrittsopp). Når soppen vokser ned i epidermis som kler hårsekkene, kan det kliniske bildet bli kviselignende inflammasjon (dyp tinea). I slike situasjoner vil ikke alltid lokale antimykotika ha effekt pga. mangelfull penetrasjon.

Tinea pedis. Fissurer i huden mellom tærne med lettgradig inflammasjon og kløe. Starter ofte ensidig. Områder med skjelling og annulær keratolyse i huden på fotsåler. Tinea pedis skyldes oftest Trichophyton rubrum som lager lite inflammasjon. Tinea pedis er mindre vanlig hos barn og forveksles ofte med atopiske vinterføtter.
Tinea manuum. Ofte ensidig erytem og hvitlig keratotisk aksentuering av hudfurer i håndflatene (pudderflassing). Tinea manuum forveksles med eksem og psoriasis.
Tinea capitis forekommer oftest hos barn, men hos etnisk afrikanske også hos voksne. Klinisk sees to varianter av tinea capitis. Den ene frembyr lett skjelldannelse, flekkvist håravfall, sparsom inflammasjon. Den andre har kraftig inflammasjon, i blant nesten som en abscess (kerion Celci).
Tinea unguium. Neglesopp på tærne er ofte kombinert med tinea pedis. Dermatofytter kan også angripe fingernegler. Neglen blir gulaktig misfarget, fortykket og porøs distalt. Løse keratinmasser ansamles under neglen som løftes opp (onykolyse). Etter hvert kan neglen bli deformert med musespist utseende.

Diagnostikk

Med unntak av interdigital tinea pedis bør diagnosen alltid verifiseres med påvisning av sopp ved PCR, dyrking eller mikroskopi. Prøve tas best ved å skrape fra kanten av utslett eller fra undersiden av neglen. Før systemisk behandling bør diagnosen verifiseres med laboratoriediagnostikk.

Behandling

Overflatiske hudmykoser responderer på lokalbehandling med imidazolderivater (ketonazol, klotrimazol, ekonazol og mikonazol) eller terbinafin i 2–4 uker. Residiv og resmitte er vanlig ved tinea pedis. Dyp tinea og tinea capitis kan by på terapeutiske problemer. Behandling er terbinafin peroralt 250 mg × 1 i 4–6 uker i samråd med dermatolog. Behandling med peroralt terbinafin i inntil 12 uker kan være nødvendig ved mer uttalt tinea capitis. Ved tinea capitis anbefales parallell ukentlig vask av håret med ketokonazol sjampo i ett år etter avsluttet peroral behandling. Dette gjelder hele husstanden.

Ved tinea unguium vil terbinafin 250 mg daglig peroralt i 3 måneder for tånegler og 6 uker for fingernegler gi tilheling hos ca. 50–70 %. Tånegler som ikke vokser vil ikke ha effekt av peroral behandling. Lokalbehandling av onykomykoser har svært lav tilhelingsfrekvens, men vil kunne redusere smittsomhet. Amorolfin neglelakk 5 % 1–2 ganger i uken over 12 måneder kan forsøkes dersom bare den distale tredelen av neglen er affisert. Likeledes behandling med ciklopiroks 0,8 % neglelakk 1 x daglig i 6–12 måneder ved neglesopp som affiserer mindre enn de distale 75 % av neglematriks på maksimalt 5 negler. Kombinasjonsbehandling med antimykotisk neglelakk og peroral behandling øker trolig tilhelingsprosenten noe.

Dersom neglsopp ikke gir plager, må det ikke behandles.

Profylakse

Unngå unødig bruk av tette sko og støvler. Dette kan medføre mekaniske skader og maserert fuktig hud som gir inngangsporter for soppinfeksjon. Bruk av badesko/fottøy i offentlige dusjer, idretts- og svømmehaller er trolig effektiv profylakse. Ved uttalt fotsvette og fuktighet på føttene kan ullsokker forsøkes. Ved hyppige tilbakefall av tinea pedis/unguium vil man trolig ha nytte av en ukentlig smøring med antimykotisk krem på føtter for å hindre residiv.