Egenskaper

Klasse Ia-antiarytmika er middels sterke natriumkanalblokkere. Eneste registrerte preparat er disopyramid, som også blokkerer kaliumkanaler, reduserer automati (spontane aksjonspotensialer i hjertemuskelcellene) og impulsledningshastighet i myokard og nedsetter tendensen til ektopiske arytmier. Disopyramid øker varigheten av aksjonspotensialet og kan gi alvorlige ventrikulære arytmier og blodtrykksfall ved overdosering, proarytmisk effekt (forlenget QT-intervall med polymorf ventrikkeltakykardi, «torsades de pointes»). Disopyramid har antikolinerg effekt og kan gi frekvensøkning og økt AV-overledning ved atrieflimmer og flutter. Myokards kontraktile kraft reduseres (negativ inotrop effekt).

Farmakokinetikk

Disopyramid metaboliseres delvis i leveren ved CYP3A4. Aktiv hovedmetabolitt. Ca. 75 % av peroralt tilført dose utskilles via nyrene som aktiv substans. Se for øvrig Tabell 7 L8 Tabell 7 Antiarytmika. Farmakokinetikk.

Indikasjoner

Brukes i dag lite og bare på spesielle indikasjoner. Alternativ som profylakse mot anfall av atrieflimmer (men kan bidra til å øke ventrikkelfrekvensen ved anfall med atrieflimmer). Arytmiprofylakse og anfallsbehandling ved atrioventrikulær reentrytakykardi (WPW-syndrom) hvis annen behandling ikke er aktuell (kan brukes til konvertering av preeksitert atrieflimmer). Profylakse mot residiv av ventrikulære arytmier (sjelden aktuelt).

Dosering og administrasjon

1. Parenteralt: (intravenøst) Bør bare gis hvis rask effekt er nødvendig. Innledning: 100–150 mg (2 mg/kg kroppsvekt) i løpet av 5 minutter, ev. gjentatt etter 15–30 minutter. Vedlikehold: Infusjon: 0,25–0,5 mg/minutt

2. Peroralt: 100–200 mg × 3–4 eller depottabletter 150–300 mg × 2

Ved overgang fra parenteral til peroral behandling kan ev. infusjon og tabletter gis parallelt i starten. Infusjonen reduseres til det halve etter 12 timer og seponeres etter 18 timer. Kontroll av plasmakonsentrasjonen kan være nyttig. Behandlingen bør startes og følges opp av lege som har erfaring i diagnostikk og behandling av hjerterytmeforstyrrelser.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Ved overdosering kan alvorlig hjertesvikt eller sjokk (negativ inotrop effekt), ledningsforstyrrelser og alvorlige ventrikulære arytmier opptre. Forelenget QT-intervall. AV-overledningshastigheten påvirkes lite. Kvalme og brekninger opptrer relativt hyppig, diaré. Den antikolinerge effekten kan gi munntørrhet, synsforstyrrelser, vannlatningsbesvær og tarmatoni. (Forsiktighet hos pasienter med glaukom og prostatabesvær tilrådes.) Agranulocytose, intrahepatisk kolestase og hemmet jodopptak i skjoldbruskkjertelen er også beskrevet ved langtidsbehandling. Hypoglykemi er beskrevet.

Graviditet, amming

Graviditet: Opplysninger vedrørende graviditet mangler. Amming: Overgang til morsmelk er liten til moderat. Observer barnet for antikolinerge effekter.

Forsiktighetsregler

Forsiktighet (dosereduksjon eller økte doseintervaller) ved alvorlig hjerte-, nyre- eller leversvikt. Skal bare gis til sirkulatorisk stabile pasienter. Forsiktighet anbefales hos pasienter med astma, tidligere forlenget QT-tid eller bruk av andre legemidler som forlenger QT-tiden. Obs antikolingere effekter (risiko ved trangvinklet glaukom, urinretensjon, forverring av myasthenia gravis)

Kontraindikasjoner

Bør ikke gis til pasienter med sinusknutedysfunksjon, AV-blokk grad II–III (med mindre pacemaker er innlagt). Dekompensert hjertesvikt. Akutt hjerteinfarkt. Hypotensjon.

Kontroll og oppfølging

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen