Egenskaper

Etilferin (etylfenylefrin) er ikke et katekol og er virksomt både peroralt og parenteralt. Etilefrin stimulerer adrenerge reseptorer både direkte og indirekte. Beta-1-reseptorene stimuleres sterkere enn alfareseptorer. Liten effekt på beta-2-reseptorene. Har en positiv inotrop effekt på hjertet og øker slag‑ og minuttvolum. Ved vanlige doser øker venetonus og venøs tilbakestrøm til hjertet, mens perifer karmotstand forandres lite. Middelblodtrykket øker moderat.

Farmakokinetikk

Absorpsjonen ved peroral tilførsel er ca. 80 %. Metaboliseres ved konjugering til inaktive metabolitter. Halveringstiden er ca. 3 timer.

Indikasjoner

Asympatikoton ortostatisk hypotensjon. Kretsløpskollaps og sjokk. Blodtrykksfall ved anestesi.

Dosering og administrasjon

Individualiseres

1. Parenteralt (fortrinnsvis intravenøst, bør bare gis i sykehus): 5–10 mg, injeksjonshastighet 0,5 mg/minutt, inntil × 3

2. Peroralt: 2,5–7,5 mg × 3–4

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Takykardi og palpitasjoner, kan utløse arytmier og hjertesvikt og forverre angina pectoris. Store doser kan gi uønsket blodtrykksstigning og eksitasjon. Tremor.

Forsiktighetsregler

Brukes med forsiktighet ved kjent koronarsykdom, latent eller manifest hjertesvikt, arytmitendens og tidligere cerebrale vaskulære insulter.

Kontraindikasjoner

Ubehandlet hypertyreose. Hypertoni. Vanligvis ved ustabil angina pectoris og akutt hjerteinfarkt.