Egenskaper

Amilorid er et kalium-, magnesiumsparende middel med svak natriuretisk, diuretisk og antihypertensiv effekt brukt alene. Virker uavhengig av aldosteron ved å hemme direkte absorpsjonen av natrium gjennom spesielle kanaler i den luminale membran av tubuluscellene i den distale del av nefronet. Derved motvirkes utskillelsen av kalium-, magnesium- og hydrogenioner i distale tubuli. Størst effekt ved samtidig bruk av tiazid eller slyngediuretika.

Farmakokinetikk

Se Tabell 1 L8 Tabell 1 Diuretika. Farmakokinetiske egenskaper.

1. Amilorid: Biotilgjengeligheten er 30–90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres ikke. Utskilles via nyrene og via gallen i feces, i like store mengder. Halveringstiden er 6–9 timer.

2. Hydroklortiazid: Se L8 Farmakokinetikk.

Indikasjoner

Tilstander hvor tiazidbehandling ønskes kombinert med profylakse mot magnesium- og kaliumtap. Hypertensjon, levercirrhose med ascites og ødem.

Dosering og administrasjon

Amilorid doseres i forhold til tiazid eller slyngediuretikum. Markedsført bare i kombinasjon med hydroklortiazid, se L8 Dosering og administrasjon.

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Hyperkalemi. Anoreksi, kvalme, hodepine, diare, magesmerter, muskelsmerter, eksantem, reversibel nedsettelse av leverfunksjon.

Graviditet, amming

Graviditet: Kliniske data mangler. Se også G7 Diuretika G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk). Amming: For alle diuretika foreligger det en mulighet for reduksjon av melkevolumet. Tilbakeholdenhet anbefales ved langtidsbehandling og ved høye doser.

Kontraindikasjon

Hyperkalemi. Alvorlig nyre- eller leversvikt. Addisons sykdom. Se også L8 Kontraindikasjoner.