T7.8.1 Optikusnevritt

Revidert: 22.11.2020

Etiologi

Ofte ukjent, men sees for øvrig hyppigst i forbindelse med multippel sklerose, i sjeldne tilfeller også ved infeksjoner som zoster ophthalmicus og borreliose.

Symptomer

Sentralskotom med nedsatt visus. Redusert fargesans. Smerter ved bevegelse av øyet.

Diagnose

Papilleødem hvis den fremre, intrabulbære del av n. opticus er affisert (papillitt). Langt hyppigere foreligger en retrobulbær nevritt, hvor papillen ser helt normal ut. Direkte lysreaksjon er svakere enn den indirekte på det syke øyet (relativ afferent pupilldefekt = RAPD.) Påvises ved «swinging flash light test». Diagnosen skjer ut fra sykehistorie og funn. MR kan vise fortykket synsnerve.

Differensialdiagnoser

Toksisk betingede synsnerveskader (tobakk, legemidler), neuromyelitis optica.

Forløp

Helbredes oftest spontant i løpet av uker med lite eller noe permanent tap av funksjon, evt. noe avbleket papill.

Behandling

Fysisk ro. Ved synsreduksjon til fingertellingsnivå kan høydosebehandling med glukokortikoider forsøkes. Slik behandling synes å gi raskere remisjon, men er ikke bevist å ha gunstig effekt på langtidsprognosen. Man starter med 1 g metylprednisolon intravenøst i løpet av en time hvert døgn i 3 døgn (noen deler døgndosen i 4), etterfulgt av peroral prednisolonbehandling (1 mg per kg kroppsvekt daglig) i 11 dager, gjerne etterfulgt av gradvis dosereduksjon i 1–2 uker.

Legemiddelomtaler og preparater