Etiologi

Blefaritt kan deles i fremre blefaritt, hvor det ofte foreligger infeksjon i/rundt ciliene, og bakre blefaritt, som skyldes tilstoppede utførselsganger fra meibomske kjertler eller inflammasjon i disse kjertlene. Sistnevnte tilfelle inngår i begrepet MGD (Meibomian gland dysfunction), men sees også ofte i kombinasjon med seboré og eksem. Ved mistenkt infeksjon bør det tas dyrkningsprøve.

Symptomer

Kronisk forløp. Røde fortykkede øyelokkskanter, korte uregelmessige cilier og tørre skjell.

Behandling

Renhold av øyelokksrendene innskjerpes. Skjell og flass fjernes best ved hjelp av fuktede, varme kompresser. Ved gjenstoppede utførselsganger fra Meibomske kjertler brukes varme omslag (f.eks. MGDRxEye Bag som varmes i mikrobølgeovn), ev. spesialutviklede tettsluttende briller (Blephasteam) eller annen spesialapparatur, etterfulgt av massasje og ekspresjon av sekret. Uttalte tilfeller behandles med hydrokortison–oksytetrasyklin salve eller azitromycin øyedråper (Azyter), ev. også med systemisk tetrasyklinkur. Ved seboré brukes indifferent øyesalve (Simplex) 2–4 applikasjoner per døgn.

Ved kronisk stafylokokkblefaritt kan det i alvorlige tilfeller være nødvendig med systemisk antibakteriell kur for å få renset alle bakterielle foci i øyelokkene, f.eks. tetrasyklin (500 mg × 2 daglig i en uke, deretter 250 mg × 1 i neste uke(r), ev. som langtidsbehandling i flere måneder). Ved uttalte plager kan behandling med f.eks. dikloksacillin bli aktuelt.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Azitromycin

L7 Glukokortikoider for lokal bruk i øye og øre

L7 Hydrokortison–oksytetrasyklin–polymyksin

L7 Indifferent øyesalve

L1 Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin

L1 Oksytetrasyklin

L1 Tetrasykliner og glycylsykliner