Generelt

Nevropatiske smerter oppstår pga. skade eller sykdom i nervevev, enten i sentralnervesystemet eller i det perifere nervesystemet. Nevropatiske smerter kan være spontane og uavhengige av stimuli, vedvarende, anfallsvise eller utløst av stimuli som vanligvis ikke er smertefulle (allodyni). Eksempler på sentrale nevropatiske smertetilstander er smerter etter hjerneslag, ryggmargskade og smerter ved multippel sklerose. Eksempler på perifere nevropatiske smerter er slike som skyldes innklemming av perifere nerver, f.eks. klem på nerverøtter ved radikulopatier, ved canalis carpi-syndrom, og smertefulle polynevropatier ved diabetes mellitus. Postherpetisk nevralgi har både sentrale og perifere komponenter. Det samme har trigeminusnevralgi. 

Behandling

Legemiddelbehandling av nevropatiske smerter er bare delvis effektiv. Vanlige svake og middels sterke analgetika har liten eller ingen effekt, mens noen antidepressiva (trisykliske og SNRI), antikonvulsiva og opioide analgetika kan gi lindring hos enkelte pasienter. Hos noen av disse pasientene er kombinasjonsbehandling med disse legemidlene nødvendig. Moderate doser opioider er kun et alternativ hos selekterte pasienter med sterke og langvarige nevropatiske smerter der annen aktuell behandling er forsøkt. Tett oppfølging er en betingelse. Dersom det ikke er tilstrekkelig med moderate doser og opioidforbruket øker, må man hjelpe pasienten med å trappe ned og seponere. Selv om opioider helt klart gir bedre smertelindring enn placebo ved perifere nevropatier og postherpetisk nevralgi, er dokumentasjonen på effekt av opioider ved andre typer nevropatiske smerter mangelfull. Lokalbehandling med lokalanestesi eller capsaicin, som plaster eller krem, kan forsøkes ved noen perifere nevropatiske smertetilstander, f.eks. ved postherpetisk nevralgi.

Nevropatiske smerter er som regel langvarige. Da må prinsippene for ikke-medikamentell behandling av langvarige smerter alltid benyttes, også når det er nødvendig å gi medikamentell behandling. Ellers kan i noen få tilfeller transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) eller epidural ryggmargsstimulering/ «spinal cord stimulation» (SCS) være aktuelt. Imidlertid hersker det usikkerhet omkring effekten av både TENS og SCS over tid. Sistnevnte behandling vurderes ved et tverrfaglig smertesenter på et universitetssykehus.

Legemiddelomtaler og preparater

L6 Antiepileptika

L16 Capsaicin

L22 Lidokain–prilokain

…

L5 Serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI)

L5 Trisykliske antidepressiva