T15.1.2.1 Kronisk hypertensjon og svangerskap

Publisert: 17.02.2016

Kort oppsummering

  • Legemiddelbehandling: Adrenerge betareseptorantagonister (labetalol). Ev. kalsiumantagonister (nifedipin) i kombinasjon med en betareseptorantagonist. 

Etiologi

Se T8 Hypertensjon

Definisjon

Kjent kronisk hypertensjon (blodtrykk ≥ 140/90) som er diagnostisert før svangerskapet, eller hypertensjon som diagnostiseres før uke 20 i svangerskapet.

Epidemiologi

Kronisk hypertensjon øker risikoen for utvikling av preeklampsi og dermed også risikoen for placentasvikt med føtal veksthemning.

Symptomer

Forhøyet blodtrykk, subjektive symptomer mangler i regelen.

Fysiologisk skjer en reduksjon av blodtrykket utover i svangerskapet. Det vil si at dersom blodtrykket er forhøyet ved starten av svangerskapet, vil det ofte normaliseres i løpet av noen få uker. I siste trimester stiger blodtrykket igjen til samme nivå som tidlig i svangerskapet, eller høyere.

Behandling

  • Ikke-medikamentell behandling: Pga. den fysiologiske blodtrykksreduksjonen kan mange pasienter med kjent essensiell hypertensjon klare seg godt uten legemidler frem til slutten av svangerskapet. Ved forhøyet blodtrykk vil hvile og avlastning kunne ha gunstig effekt hos mange pasienter. Hos ellers friske gravide er grensen for blodtrykksbehandling høyere enn ved blodtrykksbehandling generelt, fordi gravide i regelen er friske unge mennesker som godt tåler et litt høyt trykk i noen uker, og fordi placentaperfusjonen er direkte avhengig av blodtrykket som derfor ikke bør senkes for mye og for brått. Dersom det ikke foreligger vaskulære komplikasjoner, vil diastoliske verdier på 100 mm Hg være grensen for å starte behandling for å unngå vaskulære komplikasjoner hos moren. Målet med blodtrykksbehandlingen er diastolisk blodtrykk 90–100 mm Hg. Hos gravide med hypertensive eller diabetiske organskader må behandling startes tidligere. Her er behandlingsmålet diastolisk trykk 85–95 mm Hg.

  • Medikamentell behandling

    1. Metyldopa har vært mye brukt til behandling av essensiell hypertensjon hos gravide. Langtidsstudier har vist at det er trygt for fosteret. Sedasjon forekommer ganske ofte som bivirkning. Metyldopa er avregistrert i Norge, men kan skaffes på godkjenningsfritak. Spesialistoppgave.

    2. Adrenerge betareseptorantagonister kan være assosiert med vekstretardasjon, men størrelsen av denne risiko er uklar. Labetalol er et vel dokumentert preparat som er trygt for fosteret, og som ofte brukes til gravide.

    3. Kalsiumantagonister (nifedipin) brukes av og til i kombinasjon med en betareseptorantagonist. Hvis blodtrykket er kritisk høyt, kan nifedipin tabletter (10 mg) gi trykkreduksjon etter få minutter. I slike tilfeller med behandling av hypertensiv krise må man være klar over at blodtilførselen til placenta også blir redusert slik at tilstanden til fosteret kan påvirkes.

  • Antihypertensiva som ikke skal brukes i svangerskapet

    1. Diuretika skal ikke brukes i svangerskapet, se T15 Behandling

    2. ACE-hemmere og angiotensin II-reseptorantagonister skal ikke brukes av gravide. Det foreligger risiko for nyreskader hos fosteret, vekstretardasjon og fosterdød, spesielt ved eksponering i 2. eller 3. trimester.

      Kvinner som står på slike legemidler bør planlegge graviditeten og skifte til andre antihypertensiva før de blir gravide.

Legemiddelomtaler og preparater

L8 Adrenerge betareseptorantagonister

L8 Dihydropyridiner

L8 Labetalol

L8 Metyldopa

L8 Nifedipin

L8 Sympatikushemmere