T15.1.8 Truende preterm fødsel

Publisert: 17.02.2016

Definisjon

Gravide over 22 fullgåtte uker og mindre enn 37 fullgåtte uker hvor man mistenker eller har påvist rier.

Symptomer

Se definisjon. Ev. ledsaget av vannavgang, åpen mormunn.

Diagnostikk

Pasienten bør uten opphold innlegges i sykehus til vurdering og ev. behandling. Undersøkelser av livmorhals utenfor sykehus anbefales generelt ikke, bare i spesielle tilfeller.

Behandling

Sengeleie er uten dokumentert effekt. Rihemmende behandling er dokumentert å kunne utsette fødselen i 48 timer, men har ingen dokumentert effekt på barnets prognose.

  • Oksytocinantagonisten atosiban har omtrent samme effekt som adrenerge beta-2-agonister, men har færre maternelle bivirkninger enn beta-2-agonistene.

  • Det er rapportert alvorlige kardiovaskulære bivirkninger (lungeødem, hjerteinfarkt) etter bruk av terbutalin for å stoppe premature rier. Fosteret blir også påvirket. Peroral behandling med terbutalin er ikke effektivt og bør ikke brukes.

  • Prostaglandinsyntesehemmere (ikke‑steroide antiinflammatoriske midler – indometacin) har også vært brukt og er sannsynligvis mer effektive rihemmere enn adrenerge beta-2-agonister. Imidlertid kan de ha alvorlige bivirkninger hos fosteret (prematur lukking av ductus arteriosus med risiko for pulmonal hypertensjon, oliguri med oligohydramnion, intrakraniell blødning). Tilbakeholdenhet bør utvises.

  • Kalsiumblokker (nifedipin) er foreløpig lite brukt i Norge, men er mer effektivt enn atosiban i å utsette fødselen. Doseres peroralt.

  • Glukokortikoider (betametason 12 mg) bør gis ved truende preterm fødsel over 23 fullgåtte uker og mindre enn 34 fullgåtte uker for å øke lungemodningen hos foster. Bør ideelt få en virketid på 24 timer før fødsel, men bør gis selv om fødsel kan forventes tidligere.

Legemiddelomtaler og preparater

L15 Atosiban

L17 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)

L17 Indometacin

L8 Kalsiumantagonister

L8 Nifedipin