T11.3.2.1 Akutt tonsillitt

Publisert: 13.02.2017

Etiologi

Forårsakes av forskjellige virus og luftveispatogene bakterier, som betahemolytiske streptokokker, pneumokokker og Haemophilus influenzae. Tonsillitter som ledd i mononukleose skyldes Epstein‑Barr‑virus. Disse skal i utgangspunktet ikke behandles med antibakterielle midler. Spesielt skal en unngå ampicillin pga. fare for generalisert eksantem. Det diskuteres imidlertid om penicillin V kan forkorte sykdomsforløpet ved å eliminere hyppig forekommende bakterielle superinfeksjoner.

Diagnostikk

Bare i sjeldne tilfeller (f.eks. ved infeksiøs mononukleose, Vincent angina, herpangina) er det mulig å stille etiologisk diagnose på grunnlag av de kliniske funn. Men høy feber, nedsatt allmenntilstand, pussbelagte og sterkt røde tonsiller samt hovne og ømme lymfeknuter submandibulært kan tyde på bakteriell infeksjon.

Hurtigprøver på hemolytiske streptokokker (antigenprøver) ved halsbetennelser har vist seg å være meget nyttige for å unngå unødvendig antibakteriell behandling. Disse testene har imidlertid begrenset sensitivitet og spesifisitet. En klinisk vurdering er derfor viktig. Ved epidemier av tonsillitt bør bakteriologisk undersøkelse for typebestemmelse foretas, spesielt med tanke på å klarlegge om det dreier seg om en nefritogen type av hemolytiske streptokokker.

Behandling

  • Lettere tilfeller av akutt tonsillitt med moderat svelgbesvær og temperaturstigning krever bare ro, ev. sengeleie og antipyretika/analgetika (paracetamol, acetylsalisylsyre) mot smerter og feber. Hvis tilstanden ikke forbedrer seg etter 3 dager eller allmenntilstanden forverres, bør lege kontaktes.

  • Ved høy feber med nedsatt allmenntilstand og betydelig svelgbesvær over 3–5 dager, eller ved kjent infeksjon med hemolytiske streptokokker bør antibakterielle midler anvendes. Ideelt sett bør valg av antibakterielle midler foretas på grunnlag av bakteriologisk diagnose. Førstevalgsmiddel er fenoksymetylpenicillin. Dosering:

    • Voksne: 650 mg × 4

    • Barn: 10 mg/kg kroppsvekt × 4

    Behandlingens varighet: 10 dager

Komplikasjoner

  • Lokale: Vanligste er peritonsillitt, ev. peritonsillær abscess

  • Generelle komplikasjoner til infeksjoner med hemolytiske streptokokker (febris rheumatica og glomerulonefritt) er sjeldne, men forekommer. Glomerulonefritt forekommer bare i forbindelse med mer sjeldne streptokokktyper, mens febris rheumatica kan forekomme ved alle typer streptokokker og med beskjedne kliniske symptomer for øvrig. Scarlatina forekommer særlig hos barn og gir økt risiko for glomerulonefritt. Toksisk streptokokk sjokksyndrom og nekrotiserende fasciitt forekommer også (se )

Kontroll og oppfølging

Tidligere var det vanlig å kontrollere urinen 2–4 uker etter akutt tonsillitt med tanke på akutt glomerulonefritt. Denne komplikasjonen er så sjelden etter en adekvat behandlet tonsilitt at slik kontroll er unødvendig dersom ikke kjente epidemiologiske forhold (hemolytiske streptokokker – nefritogen type) tilsier kontroll. Hos barn med scarlatina anbefales kontroll av urin i forhold til proteinuri og kontroll av blodtrykk 10–14 dager etter avsluttet sykdom.

Legemiddelomtaler og preparater

L17 Acetylsalisylsyre

L1 Fenoksymetylpenicillin