Se også

Vedrørende generelle egenskaper, se L8 Andre hjertestimulerende midler.

Egenskaper

Milrinon er en hemmer av fosfodiesterase 3, et enzym som bryter ned syklisk AMP (cAMP) og aktiverer derfor samme signalvei i hjertets muskelceller som adrenerge agonister (L8 Adrenerge agonister). Hemming av enzymet fører til økt intracellulær cAMP, aktivering av proteinkinase A som fosforylerer flere proteiner involvert i kalsiumtransport og kontraksjon. Resultatet blir kalsiumøkning som igjen fører til økt kontraktilitet i hjertet (positiv inotrop effekt). Dette medfører økt minuttvolum. I tillegg er milrinon vist å forbedre diastolisk relaksasjon (lusitrop effekt), senke hjertets fylningstrykk (redusert preload) samt medføre relaksasjon av glatt muskulatur i karveggen via cAMP-mediert reduksjon i kalsium og dermed vasodilatasjon (redusert afterload). I tillegg senkes trykket i lungekretsløpet og bedring i høyre ventrikkelfunksjon er påvist. Noen av disse effektene kan skyldes at fosfodiesterase 3, som hemmes av milrinon, også bryter ned syklisk GMP. 

Milrinon ble sammenlignet med dobutamin i en relativt stor randomisert studie på pasienter i kardiogent sjokk (DOREMI-studien). Studien viste ingen forskjell mellom gruppene i et kombinert kardiovaskulært endepunkt eller overlevelse. Langtidsbruk med oral formulering av milrinon til pasienter med alvorlig kronisk hjertesvikt medførte økt dødelighet og korttidsinfusjon (48 timer) til pasienter med akutt dekompensert hjertesvikt medførte ingen forskjell i dødelighet eller liggetid på sykehus sammenlignet med placebo, men forekomst av arytmier og behandlingskrevende hypotensjon var hyppigere i milrinongruppen.

Hos barn har milrinon en sentral rolle i behandling av akutt hjertesvikt, særlig i forbindelse med hjertekirurgi selv om dokumentasjon er mangelfull.

Indikasjoner

Voksne: Korttidsbehandling (<48 t) av alvorlig dekompensert hjertesvikt med tegn til lavt minuttvolum, organ hypoperfusjon og høye fylningstrykk.som ikke responderer på vedlikeholdsbehandling. Alternativ til dobutamin eller andre adrenerge agonister ved behov for inotropi hos pasienter som er behandlet med beta-reseptorantagonister.

Barn: Korttidsbehandling av alvorlig kongestiv hjertesvikt som ikke responderer på konvensjonell behandling, inkludert lavt minuttvolum etter hjertekirurgi. 

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene er hodepine, ventrikulær ektopisk aktivitet, ikke-vedvarende eller vedvarende ventrikulær takykardi, supraventrikulære arytmier og hypotensjon. I tillegg vil bruk under et ikke-revaskularisert akutt koronarsyndrom forverre myokardiskemi og potensielt øke infarktstørrelsen.

Dosering og administrasjon

Voksne: Kontinuerlig infusjon (støtdose anbefales ikke lenger, assosiert med hypotensjon): Vanligvis 0,5 (0,375-0,75) µg/kg/min. Justeres i henhold til hemodynamisk og klinisk respons og mulig utbrudd av bivirkninger som hypotensjon og arytmier.

Barn: Kontinuerlig infusjon: Startes på grunnlag av hemodynamisk respons og mulig utbrudd av bivirkninger på 0,25-0,75 µg/kg/min på en periode på opptil 35 timer. Hos premature eller terminbarn med risiko for /som har patent ductus arteriosus må behovet for behandling veies opp mot potensiell risiko.

Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering påkreves. Ved GFR < 30 gis doser mellom 0,2-0,3 µg/kg/min. Milrinon anbefales ikke til barn med nedsatt nyrefunksjon grunnet manglende data. Se SPC for detaljer.

Behandlingsvarighet bør ikke overstige 48 timer.

0,9 % (9 mg/ml) saltvannsoppløsning eller 5 % (50 mg/ml) glukose kan brukes som fortynningsmiddel. Furosemid og bumetamid bør ikke administreres i intravenøse-slanger som inneholder milrinon grunnet utfelling. Intravenøs infusjon med natriumbikarbonat bør ikke brukes til fortynning.

Farmakokinetikk

Proteinbinding: 70 %. 

Metabolisme og utskillelse: Utskilles hovedsakelig i urin (83 % uforandret, 12 % som O-glukoronid metabolitt).

Halveringstid: Premature spedbarn: 10 timer. Spedbarn og barn: 2-4 timer. Voksne med hjertesvikt: 2,3-2,4 timer. Milrinon forsvinner raskere hos barn enn voksne, men spedbarn og premature spedbarn har lavere clearance enn barn. Forlenget halveringstid hos pasienter med hjertesvikt i forhold til graden av nedsatt nyrefunksjon. 

Patent ductus arteriosus: Se SPC. 

Overdosering

Kan gi hypotensjon grunnet vasodilatasjon og hjertearytmi ved overdosering. Administrasjonen av milrinon skal reduseres eller midlertidig seponeres til pasientens tilstand stabiliseres. Det finnes ikke motgift, men ved vedvarende hypotensjon bør en gi infusjon med en vasopressor, eks. noradrenalin. 

Se også G12 Forgiftninger.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for milrinon eller hjelpestoffene. Alvorlig hypovolemi. Uttalt mekanisk obstruksjon som påvirker ventrikkelfylling og/eller -tømming.

Forsiktighetsregler

Til bruk i intensivavdeling med mulighet for hemodynamisk overvåkning. Pasienter skal nøye overvåkes under behandling med milrinon med tanke på blodtrykk, hjertefrekvens, klinisk tilstand, EKG, væskebalanse, elektrolytter og nyrefunksjon. Som for andre inotrope medikamenter er rutinebruk ved hjertesvikt frarådet. Forsiktighet bør særlig utvises ved pågående myokardiskemi. Bruk skal begrenses til korttidsinfusjon (bruk over 48 timer frarådes). 

Reaksjoner på infusjonsstedet er rapportert. Nøye overvåkning av infusjonsstedet skal opprettholdes for å unngå mulig ekstravasasjon. 

Milrinon skal ikke gis til pasienter med glukose-galaktosemalabsorpsjon (sjelden). 

Pediatrisk populasjon: se SPC. 

Nedsatt nyrefunksjon: Dosejustering er nødvendig (se Dosering og administrasjon). Hypotensjon kan forlenges hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon. 

Interaksjoner

Milrinon kan forsterke den hypotensive effekten av riociguat. 

Anagrelid kan øke bivirkninger/toksisk effekt av milrinon. 

Graviditet og amming

Graviditet: Manglende data hos mennesker. Skal kun brukes under graviditet hvis fordelene for mor oppveier risikoen for fosteret. 

Amming: Ingen data på utskillelse i morsmelk. Fordelene for amming og behandling må vurderes ved beslutning om opphør av amming eller seponering av behandling. 

Fertilitet

Dyrestudier har ikke påvist at milrinon påvirker fertilitet.

Kilder

Ahmed H, VanderPluym C. Medical management of pediatric heart failure. Cardiovasc Diagn Ther 2021;11(1):323-335 

Cuffe MS, Califf RM, Adams Jr KF, Benza R, Bourge R, Colucci WS, Massie BM, O’Connor CM, Pina I, Quigg R, Silver MA, Ghorghiade M. Short-term Intravenous Milrinone for Acute Exacerbation of Chronic Heart Failure: A Randomized Controlled Trial. JAMA. 2002;287(12):1541–1547. 

Mathew R et al. Milrinone as Compared with Dobutamine in the Treatment of Cardiogenic Shock. N Engl J Med. 2021;385(6):516-525. 

Packer M, Carver JR, Rodeheffer RJ, Ivanhoe RJ, DiBianco R, Zeldis SM, Hendrix GH, Bommer WJ, Elkayam U, Kukin ML et al. Effect of oral milrinone on mortality in severe chronic heart failure. The PROMISE Study Research Group. N Engl J Med. 1991;325(21):1468-75. 

SPC: Milnocor

UpToDate: Milrinone: Drug information. [Hentet 30.05.2024]