L3.2.6.8 Ertugliflozin
Publisert: 20.09.2021
Sist endret: 11.10.2021
Generelt
For utfyllende legemiddelomtale, se L3.2.6 … og SPC.
Egenskaper
SGLT2 er hovedtransportøren ansvarlig for reabsorpsjon av glukose fra det glomerulære filtratet tilbake til sirkulasjonen. Ertugliflozin er en potent, selektiv og reversibel hemmer av SGLT2. Ved å hemme SGLT2 reduserer ertugliflozin renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senker den renale glukoseterskelen, og dermed øker utskillelsen av glukose i urin.
Indikasjoner
Se også EMA 16.09.2021.
Indisert til voksne med utilfredsstillende kontrollert diabetes mellitus type 2 som tillegg til diett og fysisk aktivitet:
som monoterapi hvor bruk av metformin er ansett som uegnet som følge av intoleranse eller kontraindikasjoner.
som tillegg til andre legemidler til behandling av diabetes
For spesielle populasjoner, se SPC.
Dosering og administrasjon
Se også L3.2.6 SGLT2-hemmere ….
Anbefalt startdose 5 mg en gang daglig. Hos pasienter som tolererer ertugliflozin 5 mg en gang daglig, kan dosen økes til 15 mg en gang daglig dersom det er behov for ytterligere glykemisk kontroll. Når ertugliflozin brukes i kombinasjon med insulin eller en insulinsekretagog, kan det være behov for en lavere dose med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider) for å redusere risikoen for hypoglykemi (se SPC). Hos pasienter med hypovolemi er det anbefalt å korrigere denne tilstanden før oppstart med ertugliflozin (se SPC). Dersom pasienten glemmer å ta en dose, bør den tas så snart pasienten husker det. Pasienter bør ikke ta to doser samme dag
Kontraindikasjoner
Overfølsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt. 6.1 i SPC.
Bivirkninger
Se nedenfor Advarsler og forsiktighetsregler, samt pkt 4.4 og 6.1 i SPC.
Svært vanlige: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Hypovolemi, økt urinering, tørste, endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt BUN. Mindre vanlige: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonshastighet.
For hypovolemi, hypoglykemi, diabetisk ketaacidose, økt blodkreatinin/redusert glomerulær filtrasjonshastighet og nyrerelaterte bivirkninger, samt genitale soppinfeksjoner mm, se SPC.
Advarsler og forsiktighetsregler
Skal ikke brukes hos pasienter med diabetes mellitus type 1. Hypotensjon/ Hypovolemi : Ertugliflozin forårsaker osmotisk diurese, som kan føre til redusert intravaskulært volum. Symptomatisk hypotensjon kan derfor opptre etter oppstart, spesielt hos pasienter med nedsatt nyrefunksjon (eGFR mindre enn 60 ml/min/1,73 m2 eller CrCl mindre enn 60 ml/min), hos eldre pasienter (≥ 65 år), hos pasienter som behandles med diuretika, eller hos pasienter som behandles med antihypertensiva og tidligere har hatt hypotensjon. Før oppstart bør volumstatus vurderes og på indikasjon også korrigeres. Se SPC for utdypende informasjon.
Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne tilfeller av DKA, inkludert livstruende og dødelige tilfeller, er rapportert i kliniske studier og etter markedsføring hos pasienter behandlet med natriumglukose-kotransportør 2 (SGTL2)-hemmere og tilfeller er rapportert i kliniske studier med ertugliflozin. Se SPC for utdypende informasjon. Amputasjoner av underekstremiteter: Se SPC. Nedsatt nyrefunksjon: Se SPC. Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen. Effekten er redusert hos pasienter med moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Ertugliglozin skal ikke initieres hos pasienter med eGFR lavere enn 60 ml/min/1,73 m2 eller CrCl lavere enn 60 ml/min. Som følge av redusert effekt skal ertugliflozin seponeres når eGFR er vedvarende lavere enn 45 ml/min/1,73 m2 eller CrCl er vedvarende lavere enn 45 ml/min. Overvåkning av nyrefunksjonen er anbefalt som følger: - Før initiering med ertugliflozin og regelmessig under behandlingen (se SPC pkt. 4.2). - Hyppigere hos pasienter med eGFR mindre enn 60 ml/min/1,73 m2 eller CrCl mindre enn 60 ml/min.
Hypoglykemi ved samtidig behandling med insulin og insulinsekretagoger: Se SPC. Ertugliflozin øker risikoen for genitale soppinfeksjoner. I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Urinveisinfeksjoner Utskillelse av glukose i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Se SPC. Eldre: Hypovolemi, hjertesvik, se SPC. Laboratorievurdering av urin: På grunn av virkningsmekanismen vil pasienter teste positivt for glukose i urinen. Alternative metoder bør brukes for å overvåke glykemisk kontroll. Se SPC. Laktose: Tablettene inneholder laktosemonohydrat. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, total laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon bør ikke ta dette legemidlet.
Interaksjoner
Se SPC.
Overdosering
Se SPC pkt. 4.9
Farmakokinetikk
Tmaks ca 1 time. Metabolisme hovedsaklig via glukuronidering, mens CYP-mediert (oksidativ) metabolisme av ertugliflozin er minimal (12 %). Halveringstid estimert til 17 timer. Se SPC for utfyllende informasjon.
Fertilitet, graviditet og amming
Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk).
Amming: Erfaring med bruk hos ammende mangler. Teoretisk liten overgang til morsmelk. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk).
Fertilitet: Det er ikke gjort studier på effekten av ertugliflozin på fertilitet hos mennesker. Det er ikke observert effekt på fertilitet i dyrestudier (se pkt. 5.3 i SPC).