Egenskaper

Kombinasjonspreparat av ertugliflozin og sitagliptin. Ertugliflozin: Selektiv og reversibel SGLT2-hemmer. Øker glukoseutskillelsen i urin ved å redusere renal reabsorpsjon av filtrert glukose og senke renal glukoseterskel. Sitagliptin: Hindrer hydroksylering av inkretinhormoner via enzymet DPP-4, og øker derved plasmakonsentrasjonen av de aktive formene av inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP). Ved normale og forhøyede blodsukkernivåer øker GLP-1 og GIP-biosyntesen, og frigjøringen av insulin. I tillegg senker GLP-1 glukagonsekresjonen. Hos pasienter med type 2-diabetes med hyperglykemi gir dette lavere HbA_1C og lavere fastende og postprandiale glukosekonsentrasjoner.

Farmakokinetikk

Absorpsjon: Ertugliflozin: Fastende T_maks er 1 time. Samtidig inntak av et fett- og kaloririkt måltid reduserer C_maks og forlenger T_maks med hhv. 29 % og 1 time, men endrer ikke AUC sammenlignet med fastende tilstand. Ingen klinisk relevant endring i effekt forventes av samtidig matinntak. Absolutt biotilgjengelighet etter 15 mg-dose er ca. 100 %. Sitagliptin: T_maks 1-4 timer. Påvirkes ikke av mat. Absolutt biotilgjengelighet 87 %. Proteinbinding: Ertugliflozin: Ca. 94 %. Sitagliptin: 38 %. Halveringstid: Ertugliflozin: Gjennomsnittlig t_1/2 er ca. 17 timer. Sitagliptin: Tilsynelatende terminal t_1/2 etter oral 100 mg-dose ca. 12,4 timer. Metabolisme: Ertugliflozin: Viktigste metabolske reaksjonsvei er UGT1A9- og UGT2B7-mediert O-glukuronidering. CYP-mediert (oksidativ) metabolisme er minimal (12 %). Sitagliptin: Begrenset. Hovedsakelig via CYP3A4 med bidrag fra CYP2C8. Utskillelse: Ertugliflozin: Hos friske utskilles ca. 41 % i feces, hvorav 34 % uomdannet. Ca. 50 % utskilles i urin, hvorav kun 1,5 % uomdannet. Sitagliptin: Ca. 79 % uomdannet i urin.

Indikasjoner

Voksne >18 år med type 2 diabetes som tillegg til diett og fysisk aktivitet for å bedre glykemisk kontroll. Gis når metformin og/eller sulfonylurea og en av enkeltkomponentene i kombinasjonspreparatet ikke gir adekvat glykemisk kontroll, og til pasienter som allerede behandles med kombinasjonen ertugliflozin og sitagliptin som separate tabletter. Se SPC for informasjon om kombinasjoner og effekt på glykemisk kontroll.

Dosering og administrasjon

Se L3.2.6.8 …, L3.2.5.7 … og SPC.

Anbefalt startdose er 5 mg/100 mg 1 gang daglig. Tolereres startdosen, kan dosen økes til 15 mg/100 mg 1 gang daglig ved behov for ytterligere blodglukosesenking. Pasienter som behandles med ertugliflozin alene, og som skifter til ertugliflozin-sitagliptin kombinasjonspreparat, kan opprettholde dosen med ertugliflozin. Ved kombinasjon med insulin eller insulinsekretagog (sulfonylureaderivater, meglitinider), kan reduksjon av insulin- eller insulinsekretagogdosen være nødvendig for å redusere hypoglykemirisikoen. Korreksjon av volumdeplesjon anbefales før behandlingsstart.

Se SPC for dosering ved glemt dose og for spesielle pasientgrupper.

Bør tas om morgenen. Tas med eller uten mat. Ved svelgevansker kan tabletten deles eller knuses.

Kontraindikasjoner

Overfølsomhet for innholdsstoffene. 

Bivirkninger

Se SPC.

Svært vanlige (≥1/10): Infeksiøse: Vulvovaginal soppinfeksjon og andre genitale soppinfeksjoner hos kvinner. Vanlige (≥1/100 til <1/10): Hjerte/kar: Volumdeplesjon. Infeksiøse: Candidabalanitt og andre genitale soppinfeksjoner hos menn. Kjønnsorganer/bryst: Vulvovaginal pruritus. Nevrologiske: Hodepine. Nyre/urinveier: Økt urinering. Stoffskifte/ernæring: Hypoglykemi. Undersøkelser: Endrede serumlipider, økt hemoglobin, økt karbamid. Øvrige: Tørste. Mindre vanlige (≥1/1000 til <1/100): Gastrointestinale: Forstoppelse. Nevrologiske: Svimmelhet. Nyre/urinveier: Dysuri, økt blodkreatinin/redusert GFR. Hud: Pruritus.  Sjeldne (≥1/10 000 til <1/1000): Blod/lymfe: Trombocytopeni. Stoffskifte/ernæring: Diabetisk ketoacidose (DKA). Ukjent frekvens: Gastrointestinale: Oppkast, akutt pankreatitt, fatal og ikke-fatal blødende og nekrotiserende pankreatitt. Hud: Angioødem, utslett, urticaria, kutan vaskulitt, eksfoliative hudsykdommer, inkl. Stevens-Johnsons syndrom, bulløs pemfigoid. Immunsystemet: Overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaktiske reaksjoner. Luftveier: Interstitiell lungesykdom. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, myalgi, ryggsmerter, artropati. Nyre/urinveier: Nedsatt nyrefunksjon, akutt nyresvikt.

Advarsler og forsiktighetsregler

Se L3.2.6.8 …, L3.2.5.7 … og SPC.

Akutt pankreatitt: Bruk av DPP4-hemmere er satt i sammenheng med risiko for utvikling av akutt pankreatitt. Ved bekreftet akutt pankreatitt skal behandlingen ikke gjenopptas. Forsiktighet skal utvises hos pasienter med pankreatitt i anamnesen. Hypotensjon/volumdeplesjon: Se SPC.  Diabetisk ketoacidose (DKA): Sjeldne, inkl. livstruende og dødelige, tilfeller av DKA er rapportert ved behandling med SGLT2-hemmere. I noen tilfeller er tilstanden atypisk, med bare moderat økte blodglukoseverdier (<14 mmol/liter). Se SPC. Amputasjoner av underekstremiteter: Økt insidens av amputasjoner av underekstremiteter (hovedsakelig tær) er sett i langtidsstudier med en annen SGLT2-hemmer. Nedsatt nyrefunksjon: Effekten av ertugliflozin er avhengig av nyrefunksjonen, og er derfor redusert ved moderat nedsatt nyrefunksjon og trolig fraværende ved alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Vurdering av nyrefunksjonen anbefales før oppstart og deretter regelmessig, se SPC. Hypoglykemi ved samtidig bruk av insulin og insulinsekretagoger: Se SLV Interaksjoner. Genitale soppinfeksjoner: I kliniske studier med SGLT2-hemmere var det høyere sannsynlighet for at pasienter med genitale soppinfeksjoner i anamnesen og uomskårede menn utviklet genitale soppinfeksjoner. Pasienten bør overvåkes og behandles hensiktsmessig. Urinveisinfeksjoner: Glukoseutskillelse i urinen kan være forbundet med økt risiko for urinveisinfeksjoner. Midlertidig behandlingsavbrudd bør vurderes ved behandling av pyelonefritt eller urosepsis. Hjertesvikt: Begrenset erfaring med hjertesvikt NYHA klasse I-II. Ingen erfaring med NYHA klasse III-IV. Overfølsomhetsreaksjoner: Alvorlige overfølsomhetsreaksjoner, inkl. anafylaksi, angioødem og Stevens-Johnsons syndrom, er rapportert ved bruk av sitagliptin. Disse reaksjonene inntreffer vanligvis i løpet av de 3 første månedene etter behandlingsstart og i noen tilfeller etter 1. dose. Ved mistanke om en overfølsomhetsreaksjon skal behandlingen avsluttes. Andre potensielle årsaker for hendelsen bør vurderes, og alternativ behandling for hyperglykemi bør initieres. Bulløs pemfigoid: Tilfeller av bulløs pemfigoid ved bruk av DPP4-hemmere er rapportert. Behandling seponeres ved mistanke. Øvrig: Pga. virkningsmekanismen vil glukosetesting av urinen være positiv. Blodglukosemåling bør derfor brukes for å overvåke glykemisk kontroll.

Interaksjoner

Se SPC og SLV interaksjonssøk.

Overdosering

Se SPC

Fertilitet, graviditet og amming

Graviditet: Ingen data fra bruk hos gravide. Dyrestudier med ertugliflozin har vist påvirkning på renal utvikling og modning. Bør ikke brukes under graviditet. Amming: Overgang i morsmelk er ukjent. Begge substanser utskilles i melk hos dyr. Risiko for nyfødte/spedbarn kan ikke utelukkes. Bør ikke brukes under amming. Fertilitet: Effekt på human fertilitet er ukjent. Ikke sett effekt på fertilitet i dyrestudier.

Kilder

SPC Steglujan