G8.1.1 A
Overgang til morsmelk angis som minimal (< 2 %), liten (2–5 %), moderat (5–10 %) eller høy (10–50 %) basert på fraksjon av morens dose/kg kroppsvekt som barnet tilføres. (Barnets relative dose.) Over 3–4 ukers bruk ansees som langtidsbehandling. | ||
|---|---|---|
Legemiddel |
MM kategori |
Dokumentasjon vedrørende bruk under amming |
5 |
||
0 |
Manglende klinisk erfaring tilsier tilbakeholdenhet |
|
0 |
Manglende klinisk erfaring |
|
3 |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. |
|
ACE-hemmere |
2, 3 |
Observer barnet for hypotensjon. Se de enkelte virkestoffene |
2 |
Overgang til morsmelk er minimal. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
3 |
Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende som tromboseprofylakse eller ved sporadisk bruk av inntil 2 g daglig. Paracetamol eller ibuprofen bør foretrekkes til smertebehandling hos ammende |
|
|
0 2 |
|
|
4 |
Bruk frarådes hos ammende pga. stoffets toksisitet. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
Actinomycin (= daktinomycin) |
5 |
|
3 |
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling. |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Se retinoider, lokalbehandling G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
1 |
Øyedråper: Kan brukes av ammende |
|
Adrenerge alfa-1-reseptorantagonister |
|
|
Adrenerge betareseptorantagonister |
|
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
3, 5 |
Systemisk eksponering etter lokal applikasjon i øyet er lav. Ved systemisk bruk: Bruk hos ammende frarådes pga. virkestoffets toksisitet |
|
0 |
Manglende klinisk erfaring |
|
0 |
Manglende klinisk erfaring. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Til inhalasjon: Farmakokinetiske egenskaper tilsier at aklidinium kan brukes av ammende. Erfaring med bruk hos ammende mangler |
|
3 |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. |
|
5 |
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Vikningsmekanismen tilsier at det ikke bør brukes hos ammende. |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se også G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen. |
|
0 |
||
0 |
||
Alfa-1-reseptorantagonister, adrenerge |
|
Se de enkelte virkestoffene |
1 |
Se vitamin D G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
2 |
Overgang til morsmelk er liten. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
0 |
Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende |
|
2 |
Overgang til morsmelk er minimal. Se antihistaminer G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
||
4 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Teoretisk risiko for hypotensjon, sedasjon og slapphet hos diebarn |
|
Alitretinoin |
5 |
Se retinoider, peroral bruk G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
2 |
Overgang til morsmelk er liten |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G7 Tabell: Graviditet og legemidler (alfabetisk). |
|
4 |
Overgang til morsmelk er moderat. Seponeringsproblemer er blitt rapportert etter langvarig eksponering (> 9 måneder). Alternativt benzodiazepin bør benyttes. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger mangler. Kan teoretisk påvirke melkeutskillelsen |
|
0 |
Kan brukes av ammende pga. rask nedbrytning hos mor og ingen biotilgjengelighet hos barnet |
|
Altretamin |
5 |
|
4 |
Bør ikke brukes av ammende pga. mulighet for å hemme melkeproduksjonen |
|
Ambrisentan |
3 |
Opplysninger mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
3 |
Overgang til morsmelk er moderat. Risikoen ved amming anses å være moderat og kan være forenlig med amming. Ammende bør informeres om symptomer som diebarnet bør observeres for, slik som irritabilitet, søvnproblemer, nedsatt appetitt og redusert vektoppgang. Blandingsernæring bør vurderes. |
|
3 |
Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets toksisitet |
|
Amilorid |
3 |
|
Aminoeddiksyre (= glysin) |
3 |
Opplysninger mangler |
Aminoglykosider |
2, 3 |
Liten absorpsjon fra barnets tarmkanal. Risiko for påvirkning av barnet er liten ved bruk av terapeutiske doser. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk). Nyere aminoglykosider bør brukes med forsiktighet pga. liten klinisk erfaring hos ammende |
Aminolevulinsyre |
3 |
Amming kan gjennopptas 24 timer etter
behandling. |
Aminosalisylsyreforbindelser |
3 |
|
5 |
Overgang til morsmelk er høy. Bruk hos ammende frarådes. Har gitt bradykardi og hypotyreoidisme hos brysternærte barn |
|
3 |
Opplysninger mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
2 |
Overgang til morsmelk er minimal. Erfaring med bruk hos ammende tilsier at risikoen ved amming er lav. Se også G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
2 |
Anses som forenelig med amming. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk). |
|
Amoksicillin (+ klavulanat) |
2 |
Anses som forenelig med amming. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk). |
0 |
Neglelakk: Kan brukes av ammende |
|
1 |
||
5 |
||
5 |
||
Amylmetakresol |
2 |
Anses som forenlig med amming |
Anabole steroider |
4 |
|
4 |
Opplysninger mangler |
|
0 |
Tilbakeholdenhet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt |
|
4 |
Opplysninger mangler |
|
Androgener |
4 |
Bruk hos ammende frarådes. Teoretisk risiko for androgen effekt på brysternærte barn. Høye doser kan hemme melkeutskillelsen |
Anestesimidler |
2 |
Risiko for farmakologiske effekter på barnet ansees som liten når anestetika gis som enkeltdose eller over et kort tidsrom. Tidspunkt for amming etter inngrepet bør reguleres etter hvilket anestesimiddel som er blitt brukt |
|
Erfaring mangler. Amming kan gjenopptas etter avsluttet infusjon. |
|
Angiotensin II-reseptorantagonister |
3 |
Opplysninger mangler |
3 |
Opplysninger mangler. Teoretisk liten sannsynlighet for systemisk opptak hos barnet |
|
0 |
Lang klinisk erfaring. Kan brukes av ammende |
|
Antazolin |
2 |
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
Anthelmintika |
0 |
Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten |
Antiandrogener |
4 |
Bruk frarådes hos ammende pga. teoretisk risiko for antiandrogen effekt på barnet |
Antibakterielle midler |
1, 2, 3 |
Ved høye konsentrasjoner i melken kan munn- og tarmfloraen påvirkes og føre til diaré hos enkelte barn. Teoretisk kan sensibilisering oppstå. Selv små mengder antibakterielle midler kan interferere med bakteriologiske undersøkelser, som f.eks. svaberprøver fra barnets hals |
Antidepressiva |
2, 3 |
Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos brysternærte barn er ukjent. For enkelte antidepressiva kan det være aktuelt med blandingsernæring og redusert antall amminger når mors dose er høy. Se også de enkelte grupper antidepressiva og de enkelte midlene |
Antidiabetika, perorale |
0, 1, 3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Barnet bør observeres for hypoglykemi og lav vektøkning. Se også de enkelte virkestoffene |
Antidoter |
3 |
Ammende kvinner bør få antidot ved forgiftninger |
Antiepileptika |
2, 3, 4 |
De tradisjonelle antiepileptika slik som fenytoin, karbamazepin og valproat ansees som forenlige med amming. Opplysninger om nyere antiepileptika, som felbamat, gabapentin, lamotrigin, topiramat, okskarbazepin, vigabatrin og zonisamid hos ammende er sparsomme. Forsiktighet bør utvises når mor bruker barbiturater (fenobarbital og primidon), etosuksimid, høye doser klonazepam, felbamat eller lamotrigin. Ved tegn til sedasjon eller dårlig vektøkning uten annen årsak bør barnets plasmanivå kontrolleres, og amming ev. reduseres, legges til tidspunkter med lavest mulig nivå i melken eller avbrytes. Bruk av felbamat, topiramat, zonisamid eller eslikarbazepin bør unngås hos ammende til mer kunnskap foreligger. Se også de enkelte virkestoffene |
Antihistaminer (H1-antagonister) |
1, 2, 3 |
De vanligste bivirkningene som ammende mødre spontant har rapportert ved bruk av førstegenerasjons antihistaminer, er døsighet eller irritabilitet hos brystbarnet. Pga. de sederende egenskapene til denne legemiddelgruppen bør muligens annengenerasjons antihistaminer hvor overgangen til morsmelk er liten, benyttes ved amming. Antihistaminer kan en sjelden gang redusere melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene Øyedråper/nesespray: Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Når perorale legemiddelformuleringer (tabletter) kan brukes av ammende, kan også lokalbehandling (dråper, spray) brukes |
Antihypertensiva |
2, 3, 4 |
Observer barnet for hypotensjon, sedasjon og slapphet. Se også de enkelte virkestoffene |
Antiinflammatoriske midler, ikke steroide |
1, 2, 3 |
|
Antikoagulantia, perorale |
2, 3 |
Passerer over i morsmelk, men risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten ved terapeutiske doser. Se også de enkelte virkestoffene |
Antikolinergika |
2, 3 |
Tertiære ammoniumforbindelser (skopolamin, atropin, benztropin, biperidin, orfenadrin), systemisk bruk: Observer barnet for antikolinerge effekter. Teoretisk mulighet for negativ påvirkning av melkeproduksjonen. Se også de enkelte virkestoffene |
|
0 |
Kvartære ammoniumforbindelser (glykopyrron): Liten sannsynlighet for systemisk opptak hos brysternærte barn |
Antikolinesteraser |
3 |
Se de enkelte virkestoffene |
Antikonseptiva |
1, 2, 3 |
|
Antimalariamidler |
2, 3, 4 |
De fleste antimalariamidlene har lang plasmahalveringstid og vil akkumuleres i morsmelk etter gjentatt dosering. Barnet oppnår likevel ikke malariaprofylakse gjennom morsmelken når mor ammer og bruker antimalariamidler. Barnet bør observeres for bivirkninger. Se de enkelte virkestoffene |
Antimetabolitter |
5 |
|
Antimykotika |
1, 2, 3 |
Se de enkelte virkestoffene |
Antipsykotika |
3, 4 |
Risiko for påvirkning av barnet er liten ved terapeutiske doser. Ved høye doser eller langvarig bruk anbefales tilbakeholdenhet med amming pga. fare for legemiddeleffekter hos barnet. Når mors dose er høy, kan blandingsernæring bli aktuelt. Redusert antall amminger og amming på tidspunkter med lav konsentrasjon i melken, kan redusere barnets legemiddeleksponering. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. Kan øke melkeproduksjonen ved å øke prolaktinnivået. Se også de enkelte virkestoffene |
Antitrombin |
0 |
Risiko for farmakologiske effekter hos barnet ansees som liten. Erfaring med bruk hos ammende mangler |
Antitymocyttimmunglobulin (kanin) |
3 |
Opplysninger mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
Antivirale midler |
0, 2, 3 5 |
Se de enkelte virkestoffene og anbefalinger i Smitteveilederen
Herpesinfeksjoner:Aciklovir bør fortrinnsvis benyttes til ammende pga. lengre klinisk erfaring
HIV-infeksjon: Amming er kontraindisert ved HIV-infeksjon hos mor, da HIV-viruset kan overføres til barnet via morsmelken
Hepatitt B-infeksjoner: Amming kan tillates. Spedbarn bør gis hepatitt B-vaksine rett etter fødselen, noe som fjerner risikoen for smitte. Ammepause anbefales hvis mor har blødende sår på brystknoppene.
Hepatitt C-infeksjoner: Amming kan tillates. Epstein-Barr-virusinfeksjon: Amming bør pauses ved aktive Epstein-Barr virus-infeksjon. CMV-virusinfeksjon: CMV virus kan smitte via morsmelk og gi alvorlige komplikasjoner hos nyfødte, særlig premature. Amming bør pauses ved aktive CMV-infeksjon. |
Anti-Xa (lavmolekylært heparin) |
0 |
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
5 |
Kan hemme melkeproduksjonen |
|
3 |
Øyedråper: Pga. manglende opplysninger om overgang til morsmelk anbefales forsiktighet med bruk hos ammende |
|
3 |
Opplysning mangler. Tilbakeholdenhet anbefales pga. manglende erfaring. |
|
3 |
Opplysninger mangler |
|
3 |
Overgang til morsmelk er ukjent. Kort halveringstid og lav biotilgjengelighet tilsier at amming kan gjenopptas ca. 5 timer etter avsluttet infusjon |
|
Arginin |
3 |
Opplysninger mangler |
Argipresin |
3 |
Rask nedbrytning hos mor og ingen biotilgjengelighet hos barnet tilsier ingen risiko for diebarn. |
3 |
Overgang til morsmelk er minimal. Klinisk erfaring er svært begrenset. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
Artemeter |
3 |
Opplysninger mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
3 |
Opplysninger mangler. Se også G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
3 |
Liten klinisk erfaring. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
5-ASA-preparater |
3 |
Overgang til morsmelk er moderat. Observer barnet for diaré |
|
Opplysninger mangler. Virkningsmekanismen tilsier tilbakeholdenhet med amming under behandling |
|
Asenapin |
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
Asparginase (= crisantapase) |
5 |
|
5 |
||
3 |
Overgang til morsmelk er moderat. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
Atezolizumab |
3 |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage tarm-kanal. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk). |
3 |
Erfaring med bruk hos ammende mangler. |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Langtidseffekter på atferd og psykomotorisk utvikling kan ikke utelukkes. |
|
3 |
||
4 |
Kan muligens hemme utdrivningsrefleksen (oksytosinantagonist) |
|
3 |
Opplysninger om overgang til morsmelk mangler. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
AT1-reseptorantagonister |
3 |
|
3 |
Passerer over i morsmelk. Enkeltdoser kan brukes til ammende. Gjentatt dosering kan muligens gi antikolinerge effekter hos brysternærte barn samt nedsette melkeproduksjonen |
|
5 |
||
5 |
||
3 |
Erfaring med bruk hos ammende mangler. Fordi avalglukosidase alfa er et stort proteinmolekyl, vil mengden i melk sannsynligvis være minimal. Mengden absorbert av spedbarnet forventes å være minimal på grunn av dårlig biotilgjengelighet. |
|
Avelumab |
3 |
Opplysninger mangler. Bør unngås pga. virkningsmekanismen, selv om det trolig ikke vil være absorpsjon fra barnets mage-tarm-kanal. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk). |
5 |
||
3,5 |
Overgang til morsmelk er minimal. Forsiktighet anbefales pga. virkestoffets immunsuppressive effekt. Oppfølging av barnet anbefales hvis amming tillates. Amming er kontraindisert ved bruk i høye doser som cytostatikum |
|
Azelain |
2 |
Lokalbehandling: Kan brukes av ammende |
2 |
Lokalbehandling: Minimal systemisk overgang. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
2 |
Overgang til morsmelk er minimal. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|
2 |
Overgang til morsmelk er minimal. Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk) |
|