Generelt

Legemidler med antiandrogen effekt brukes i behandling av alvorlig hyperseksualitet og seksuelt avvik (cyproteron), prostatahyperplasi (dutasterid, finasterid) og cancer prostatae (bicalutamid, flutamid, enzalutamid, abirateron, apalutamid), og i kombinasjon med østrogen ved behandling av androgent betingede tilstander hos kvinner (cyproteron, etinyløstradiol).

Etter sin virkningsmekanisme tilhører disse midlene fire hovedgrupper:

1. Antiandrogener som er antagonister på androgenreseptorene. Det gjelder cyproteron, bicalutamid,  flutamid, enzalutamid og apalutamid.

2. Hemmere av enzymet (testosteron) 5-alfareduktase som hemmer den fysiologiske omdannelsen av testosteron til den mer potente formen dihydrotestosteron lokalt i enkelte vev (prostata, ytre genitalia, hårfollikler). Dette er virkningen til dutasterid og finasterid.

3. GnRH-antagonister (gonadotropinfrisettende hormonantagonist - degarelix m.fl.) og GnRH agonister (Goserelin m.fl.).  Se også L14 Analoger av gonadotropinfrigjørende hormon

4. Hemmere av androgenbiosyntesen, abiraterobne.