L17.1.1.3 Deksibuprofen
Revidert: 18.02.2021
Vedrørende valg av legemiddel, doseringsregler, bivirkninger, forsiktighetsregler, kontraindikasjoner og informasjon til pasient, se L17 Ikke‑steroide antiinflammatoriske midler (NSAID)
Egenskaper
Deksibuprofen er den farmakologisk aktive enantiomeren av racemisk ibuprofen (se L17.1.1.7 L17 Ibuprofen).
Farmakokinetikk
Biotilgjengeligheten er ca. 90 % ved peroral tilførsel. Metaboliseres i stor grad i leveren ved bl.a. CYP2C9. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er ca. 2 timer.
Indikasjoner
Artrose, primær dysmenoré, andre typer mild til moderat smerte som muskel-, skjelett- og tannsmerter.
Dosering og administrasjon
Individuell, avhengig av klinisk tilstand. Kan i utgangspunktet gis i doser som svarer til det halve av det som anbefales for racemisk ibuprofen. Vanlig dose, voksne: 600–900 mg, fordelt på 2–3 enkeltdoser. Maksimal enkeltdose 400 mg, maksimal døgndose 1,2 g. Anbefales foreløpig ikke gitt til barn og unge under 18 år.
Overdosering
Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling
Graviditet, amming
Graviditet: Se L17 Graviditet, amming. Amming: Overgang til morsmelk er minimal.