L17.7 Bisfosfonater

Revidert: 02.10.2020

Egenskaper

Bisfosfonater innleires i beinmatriks og hemmer osteoklastene. De utskilles langsomt over år og hemmer beinnedbrytning selektivt. I store doser hemmes mineraliseringen av nydannet beinmatriks (osteoid). Alle bisfosfonater ser ut til å kunne nedsette konsentrasjonen av serum-kalsium ved hyperkalsemi forårsaket av økt beinnedbrytning samt normalisere den patologiske osteoklastaktiviteten ved osteitis deformans (Mb. Paget). Alendronat, etidronat, ibandronat, risedronat og zoledronat har vist effekt på osteoporose ved å redusere beintap og risiko for frakturer. Andre bisfosfonater er også utprøvd ved osteoporose, men på tross av at de reduserer beintap, er det ikke påvist redusert risiko for brudd. Zoledronat og pamidronat er vist å forebygge skjelettrelaterte hendelser (patologiske frakturer, ryggradskompresjon, stråling eller kirurgi av beinvev, hyperkalsemi) hos pasienter med utbredt kreftsykdom som involverer skjelettet. Zoledronat har også vist seg å redusere risiko for residiv av brystkreft hos premenopausale kvinner.

Farmakokinetikk

Bare 1–2 % av dosen absorberes ved peroral tilførsel. Absorpsjonen reduseres ytterligere ved samtidig inntak av andre legemidler eller næringsstoffer. Bisfosfonater metaboliseres ikke og skilles ut via nyrene. Halveringstiden er lang; angitt under det enkelte legemiddel.

Dosering og administrasjon

Ved inntak av tabletter/kapsler er det viktig at pasienten sitter oppreist eller står, og at tablettene/kapslene svelges med rikelig vann for å unngå øsofagusirritasjon. Dosen tas på fastende mage minst 6 timer etter siste måltid, og fastetiden bør fortsette i minst 30 minutter etter doseinntak. Pasienten bør ikke ligge de første 30 minutter etter at dosen er tatt for å unngå at tabletten/kapselen setter seg fast i øsofagus. Ved intravenøs administrasjon er det viktig med god hydreringsstatus.

Overdosering

Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Graviditet, amming

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Bisfosfonater kan gjennom sin farmakologiske effekt, med påvirkning av kalsiumhomeostasen, medføre en mulig risiko for fosteret og/eller det nyfødte barnet. Bør ikke brukes ved graviditet. Amming: Lav peroral biotilgjengelighet og lave plasmakonsentrasjoner hos mor tilsier minimal eksponering av diebarnet for bisfosfonater via morsmelk. Erfaring med bruk hos ammende er liten.

Forsiktighetsregler

Redusert nyrefunksjon; intravenøs infusjon bør unngås ved betydelig redusert nyrefunksjon (GFR < 35 ml/min). Bør ikke gis til pasienter med sykdommer i øvre gastrointestinaltraktus som kan forhindre passasje og derved gi økt risiko for øsofagitt/ulcerasjon. Risiko for hypokalsemi. Osteonekrose i kjeven er observert, særlig ved intravenøs infusjon, men også ved peroral dosering. Ved samtidige risikofaktorer (f.eks. kreft, kjemoterapi, kortikosteroider, dårlig munnhygiene) bør tenner undersøkes før behandling med bisfosfonater. Nødvendig forebyggende tannbehandling bør vurderes.

Kontraindikasjon

Nyresvikt.

Underkapitler