L17.2 Monoklonale antistoffer ved muskel- og skjelettsykdommer

Revidert: 18.02.2021

Innenfor muskel-skjelettsykdommene brukes betegnelsen biologiske DMARDs (bDMARDs) om denne legemiddelgruppen, til forskjell fra de syntetiske DMARDs, se L17 Sykdomsmodifiserende (immunmodulerende) antirevmatiske legemidler (DMARDS).

Forsiktighetsregler

  1. Økt infeksjonsfare. Man bør være spesielt oppmerksom på reaktivering av latent tuberkulose. Før oppstart av behandling må alle spørres om tidligere tuberkulose og eksponering for slik sykdom i nærmiljø eller på reise. Testing på latent tuberkulose må utføres og alle bør ta røntgen av lungene. Det er også en fare for reaktivering av hepatitt B-infeksjon.

  2. Malignitet. Pasienter med malignitet i sykehistorien må overvåkes med tanke på reaktivering av denne sykdommen. Som regel må det gå fem år fra pasienten er ferdigbehandlet for kreftsykdom før biologisk DMARD igangsettes.

  3. Forverring av hjertesvikt. Anti-TNF-behandling må vurderes med forsiktighet hos pasienter med uttalt hjertesvikt. Legemidlet kan teoretisk skade cardiomyocytter som ved hjertesvikt uttrykker membranbundet TNF.

  4. Levende vaksiner skal ikke gis samtidig eller mindre enn 30 dager før behandling med TNF-hemmere.

Underkapitler