Generelt

Tidspress, svikt i kommunikasjon og samhandling samt legenes frykt for å skade pasienten er viktige hindre for å komme i gang med avmedisinering. Ved planmessig dosereduksjon og prøveseponering må man være forberedt på tilbakefall av symptomer eller sykdom og behov for å gjenoppta behandlingen. Det er i så fall en verdifull erfaring som bekrefter at pasienten fortsatt har nytte av det aktuelle legemidlet. Oftest registreres ingen endring i pasientens tilstand, men noen ganger oppleves en betydelig bedring av pasientens symptomer, funksjon og livskvalitet. Gjennom god planlegging, tverrfaglig samarbeid, involvering av pasienten og/eller pårørende, samt systematisk observasjon og dokumentasjon er avmedisinering en fullt forsvarlig og svært nyttig prosedyre.