T7.5.1 Akutt iridosyklitt

Revidert: 22.11.2020

Kort oppsummering

Symptomer: Øyesmerter, lysskyhet, tåreflod, evt. synssvekkelse.
Diagnostikk: Rødt øye, liten spastisk pupill. Evt. palpasjonsømt øye og forbigående intraokulær trykkstigning. Evt. disponerende systemsykdom.
Legemiddelbehandling: Kortikosteroidholdige øyedråper (øyesalve om kvelden) minst x 6, initialt hver time. Evt. systemisk behandling, f.eks. 40 mg prednisolon daglig, eller subtenonale/subkonjunktivale injeksjoner med kortikoidsteroid. Mydriatikum. Ved bakre synekier gis dilatasjonskur.

Generelt

Forholdsvis hyppig lidelse, som i allmennpraksis uten tilgang til spaltelampe ikke sjelden initialt mistolkes som akutt konjunktivitt. Rammer hyppigst kun det ene øyet. Stor residivtendens. Trenger tilsyn av spesialist da behandlingen reguleres etter graden av intraokulær inflammasjon, som må vurderes ved bruk av spaltelampe.

Etiologi

Autoimmun lidelse. Hyppig assosiert med vevstypen HLA-B27, og forekommer spesielt hyppig ved Mb. Bekhterev (ankyloserende spondylartritt – AS). Se T17 Ankyloserende spondyloartritt (AS, Bekhterevs sykdom).

Symptomer

Øyesmerter, lysskyhet, tåreflod. Varierende grad av synssvekkelse.

Diagnostikk

Rødt øye (ciliær eller blandet injeksjon), liten spastisk, evt. synekibundet pupill, ev. fibrin og/eller hypopyon i forkammeret. Øyet kan være palpasjonsømt. Forbigående og oftest moderat intraokulær trykkstigning hos 10-20 %, mens redusert intraokulært trykk forekommer minst like ofte. Evt. disponerende systemsykdom.

Differensialdiagnoser

Rødt øye ved konjunktivitt (normal pupillreaksjon, lite lysskyhet, mindre smerter, ev. purulent sekresjon), keratitt (fluoresceinopptak i cornea) og akutt vinkelblokkanfall (semidilatert pupill, grunt forkammer, svært høyt intraokulært trykk, meget sterke smerter, ofte kvalme/brekninger).

Komplikasjoner

Manglende eller forsinket behandling medfører risiko for permanent synekidannelse. Langvarig eller residiverende iridosyklitt kan føre til katarakt og sekundært glaukom.

Behandling

Potente kortikosteroidholdige øyedråper minst 6 ganger daglig, initialt ofte hver time. Kortikosteroid øyesalve om kvelden. Atropin- eller syklopentolatsykloplegi. I uttalte tilfeller med synekitendens og fibrinutfelling, samt alltid ved manglende respons på lokalbehandling, gis systemisk kortikosteroidbehandling, f.eks. 40 mg prednisolon daglig, eller subtenonale/subkonjunktivale injeksjoner med kortikoidsteroid, spesielt ved sekundært cystoid makulaødem. Ved bakre synekier gis dilatasjonskur (atropin, fenylefrin og syklopentolat, ev. også kokainklorid, dryppes på en bomullstampong i fornix inferior).

Kontroll og oppfølging

Pasienten instrueres om å søke øyelege/starte behandling ved første tegn til residiv. Tidlig behandling kan kupere anfall, og pasienter med spesielt stor residivtendens bør alltid ha de aktuelle øyedråper tilgjengelig.