T6.4.4 Spastisitet

Revidert: 01.09.2020

Kort oppsummering

  • Symptomer: Økt tonus i skjelettmuskulatur med livlige senereflekser.

  • Legemiddelbehandling: Baklofen: kan redusere spastisiteten ved spinale lesjoner (effekten er best ved nonprogressive ryggmargskader). Diazepam: benyttes kun unntaksvis og kortvarig hvis man ikke kan gi baklofen. Botulinumtoksin: ved uttalt og invalidiserende spastisitet i utvalgte muskelgrupper, spesialistoppgave.

Generelt

Spastisitet er uttrykk for patologisk økt muskeltonus i skjelettmuskulatur.

Etiologi

Skyldes skade av hemmende supraspinale baner slik at impulstrafikken i refleksbuene øker, hvilket bl.a. gir seg utslag i livlige senereflekser. Spastisitet sees ved en rekke ulike sentralnervøse sykdommer og skader som rammer de motoriske nervebanene. Eksempler på slike tilstander er lesjoner i capsula interna (hjerneslag), hjernestammen (multippel sklerose) og i ryggmargen (ryggmargsskader). Ved perifere nerveskader derimot, forekommer ikke spastisitet.

Symptomer

Økt tonus i skjelettmuskulatur med livlige senereflekser. Spastisitet kan også forekomme i tunge‑ og kjevemusklene samt i bekkenbunnen. Dette har betydning for tygge‑ og svelgefunksjonen og for vannlatingen. Svær spastisitet fører lett til leddkontrakturer i de spastiske ekstremiteter.

Ved kronisk spastisitet kan irritamenter (f.eks. urinveisinfeksjoner, blærestein, obstipasjon, analfissurer, hemoroider og liggesår) øke den afferente impulstrafikken i de spinale refleksbuene og forsterke spastisiteten ytterligere.

Behandling

Baklofen og diazepam er mest benyttet, men de har ikke selektiv effekt på spastisitetsmekanismene.

  1. Baklofen kan redusere spastisiteten ved spinale lesjoner, men er ikke alltid like effektivt. Effekten er best ved nonprogressive ryggmargskader, mindre ved mer diffust utbredte og progressive tilstander som multippel sklerose. Hos selekterte pasienter hvor spastisiteten blir kronisk og svært invalidiserende, kan det opereres inn en programmerbar infusjonspumpe hvor små doser baklofen kontinuerlig tilføres intratekalt.

  2. Diazepam har en muskelrelakserende effekt, men er vanskelig å nytte terapeutisk pga. døsighet i de nødvendige doser. Dette og tilvenningsfaren samt risiko for toleranseutvikling gjør at diazepam kun bør benyttes unntaksvis og kortvarig hvis man ikke kan gi baklofen.

  3. Botulinumtoksin kan også brukes ved uttalt og invalidiserende spastisitet i utvalgte muskelgrupper. Dette er imidlertid en spesialistoppgave hvor andre behandlingsformer f.eks. tenotomi og myotomi også må vurderes.

Kontrakturene motvirkes ved fysikalsk behandling med langsom, gjentatt tøyning av musklene. Behandlingen må vedlikeholdes. For å forlenge effekten, benyttes ofte kuldepakninger (kryoterapi) over de spastiske muskler. Ved spastisitet i forbindelse med multippel sklerose kan avkjøling, f.eks. i form av kald dusj, ha en forbigående positiv effekt.

Behandlingen av spastisitet er ofte vanskelig og ikke alltid ønskelig. Spastisitet kan f.eks. gi bedre muskelfylde og forhindre sårdannelse i en paralytisk ekstremitet.

Legemiddelomtaler og preparater

L6 Baklofen

L6 Botulinumtoksin