Norsk legemiddelhåndbok

Refusjon Varsler Om oss

Søk

• Terapikapitler

  • T Terapikapitlene
  • T1 Infeksjonssykdommer
  • T2 Kreftsykdommer
  • T3 Endokrine sykdommer
  • T4 Blodsykdommer
  • T5 Psykiske lidelser
  • T6 Nevrologiske sykdommer
    • T6.1 Epilepsi, feberkramper
    • T6.2 Hodepine og ansiktssmerter
    • T6.3 Basalgangliesykdommer
    • T6.4 Andre former for tremor og motoriske forstyrrelser
      • T6.4.1 Essensiell tremor
      • T6.4.2 Legemiddelinduserte motoriske forstyrrelser
        • T6.4.2.1 Legemiddelutløst parkinsonisme
        • T6.4.2.2 Legemiddelutløste tardive dyskinesier
      • T6.4.3 Dystoni
      • T6.4.4 Spastisitet
      • T6.4.5 Facialisparese
    • T6.5 Demyeliniserende sykdom
    • T6.6 Amyotrofisk lateralsklerose (ALS)
    • T6.7 Myasteni
    • T6.8 Hypersomni
    • T6.9 Subaraknoidalblødning
    • T6.10 Tabeller
    • T6.11 Kilder
  • T7 Øyesykdommer
  • T8 Hjerte- og karsykdommer
  • T9 Allergi
  • T10 Nedre luftveissykdommer
  • T11 Sykdommer i øvre luftveier, øre, munn og svelg
  • T12 Mage- og tarmsykdommer
  • T13 Nyre- og urinveissykdommer
  • T14 Gynekologiske sykdommer og antikonsepsjon
  • T15 Graviditet, fødsel og amming
  • T16 Hudsykdommer
  • T17 Muskel- og skjelettsykdommer
  • T18 Immunsykdommer og transplantasjoner
  • T19 Feber, kvalme, svimmelhet m.m.
  • T20 Smerter
  • T21 Palliativ behandling
  • T22 Anestesi
  • T23 Ernæring, væskesubstitusjon og elektrolyttforstyrrelser
  • T24 Radiologi og nukleærmedisin
  • T25 Avleiringssykdommer

• Legemiddelkapitler

• Generelle kapitler

• Hastebehandling

T6.4.2.2 Legemiddelutløste tardive dyskinesier

Revidert: 01.09.2020

Etiologi

Opptrer fra måneder til år etter påbegynt antipsykotikaterapi, hyppigst med førstegenerasjons lavdoseantipsykotika og i særlig grad depotpreparater. Risikogrupper er eldre, særlig kvinner, og hjerneskadete. Hvis symptomene oppdages tidlig og antipsykotika seponeres, kan dyskinesiene gå tilbake, men ikke sjelden er de varige.

Symptomer

Stereotype koreiforme bevegelser som er mest fremtredende i tunge, lepper og ansikt, mindre i truncus og ekstremitetene.

Behandling

Utløsende antipsykotikum skal seponeres, ev. bør man skifte til et middel med mindre tendens til å gi tardive dyskinesier. Man bør unngå kombinasjon av et antipsykotikum og et antikolinergikum, da dette øker risikoen for utvikling av tardive dyskinesier.

Profylakse

Bruk antipsykotika i lavest mulig terapeutisk effektiv dose. Ofte ligger disse lavere enn de som gir de vanligste ekstrapyramidale bivirkningene. Særlig ved bruk av depotpreparater bør det observeres nøye mht. opptreden av bivirkninger.