Generelt

Tradisjonelt har radiologene tatt seg av kateteriseringer i forbindelse med angiografi og en del diagnostiske og terapeutiske prosedyrer. I takt med bedret bildediagnostikk og raffinering av utstyr og angiografiprosedyrer har intervensjonsradiologene nå fått en viktig rolle i direkte pasientbehandling med utgangspunkt i perkutane kateter- og punksjonsteknikker. Dette gjelder f.eks. blokking av arteriestenoser og rekanalisering av arterieokklusjoner (angioplastikk), tetting (embolisering) av blødende arterier (traume, post operativt, post partum), drenasje av obstruerte hulorganer (nyrebekken, galleveier, abscesser), plassering av stent (metallstrømper) for å utvide eller opprettholde lumen i f. eks galleveier. Biopsitaking og drenasje av væskelokulamenter har fått en større plass på mange radiologiske avdelinger. Det gjøres som oftest ultralydveiledet, men ikke sjeldent CT-veiledet. MR-veiledede intervensjoner gjøres sjelden. Behandling av cerebrale, torakale, abdominale og bekken-aneurysmer er en del av intervensjonsradiologien. Onkologisk behandling, der kjemo- eller stråleterapi leveres via kateter lokalt til tumor, for eksempel ved hepatocellulært carcinom, gjøres hovedsakelig ved Universitetssykehusene. Alle invasive radiologiske spesialprosedyrer skal organiseres i samarbeid med de kliniske avdelinger som har det overordnede ansvar for pasienten.