G18.1 1. Fri markedsøkonomi versus offentlig regulering: Hvorfor trenger vi legemiddeløkonomiske analyser?

I en fri markedsøkonomi styres produksjonen av produsentenes ønske om å skape størst mulig overskudd («profitt») mens konsumentene styres av sitt ønske om størst mulig nytte av sitt forbruk. Økonomisk teori har vist at når produksjon og forbruk av varer og tjenester overlates til det frie marked, oppnår man optimal produksjon og forbruk gitt at visse strenge forutsetninger er oppfylt. Erfaringen tilsier at de land som velger en markedsøkonomi, i det lange løp får en høyere levestandard enn de som velger andre økonomiske modeller. Markedet alene er imidlertid ute av stand til å løse to viktige problemer: 1. Produksjon av visse typer tjenester (forsvar, rettsvesen mv.). 2. En rimelig fordeling av varer og tjenester blant samfunnets medlemmer. De fleste av oss ønsker at alle skal ha et visst minimum av levestandard, og dette oppnås ikke gjennom markedsløsninger. Alle samfunn gjør derfor offentlige inngrep for å sikre større rettferdighet i fordelingen av varer og tjenester. Eksempelvis kreves det inn skatter og avgifter som finansierer offentlig produksjon av tjenester eller overføres til «trengende» i form av kontantbidrag som legemiddeltilskudd, sykepenger, trygder, sosialbidrag, etc.

En del land, bl.a. USA, rasjonerer helsetjenester ved hjelp av pris og egenbetaling. Når man velger å tilby helsetjenester, herunder legemidler, tilnærmet «gratis» (ca. 15 % av Norges helsekostnader dekkes av egenandeler), blir etterspørselen ikke begrenset av pris. Da får samfunnet behov for andre rasjoneringsmekanismer, og kø er den mest brukte. Legemidler kan imidlertid ikke rasjoneres med kø. Myndighetenes styringsredskaper er derfor egenbetaling, begrensning i utvalget av legemidler med offentlig refusjon (blåreseptordning, individuell refusjon mv.) og begrensning i indikasjonsområdet. Legemiddeløkonomi og økonomisk evaluering er hjelpemiddel for myndighetene i bruken av disse tre styringsinstrumentene. Slik bruk av økonomisk evaluering er ikke enestående. På mange områder der markedet er satt ut av spill (samferdsel, miljøvern etc.) brukes økonomisk evaluering som hjelpemiddel i prioritering mellom prosjekter som konkurrerer om knappe ressurser. Det er ikke mulig å finansiere alle gode tiltak, og samfunnet må prioritere. Enkelt sagt er hensikten med økonomisk evaluering av offentlige tiltak å få vite hvor mye nytte ulike tiltak skaper for den enkelte og samfunnet, og hvor mye tiltakene koster. Når slike beregninger er gjort, vil man velge de tiltakene som gir størst nytte i forhold til kostnadene. Dette prinsippet er nedfelt eksplisitt i pasientrettighetsloven der det heter at pasientens rett til behandling bare gjelder når kostnadene står i et rimelig forhold til effekten.