Virkestoffgrupper

1. Antipsykotika: Har tidligere vært brukt i stor utstrekning ved en rekke smertetilstander, men det er ikke evidens for smertelindrende eller opioidbesparende effekt, bortsett fra levomepromazin gitt parenteralt. Dette, samt ubehagelige bivirkninger, gjør at antipsykotika som hovedregel ikke bør brukes mot smerter. Unntaksvis kan man ha nytte av de dempende effektene av antipsykotika ved smertekriser som er ledsaget av ekstrem uro/agitasjon der man ikke kommer til målet med konvensjonell smertebehandling, og der man ikke ønsker å bruke benzodiazepiner eller anestetika som ketamin eller propofol.

2. Selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI) har liten analgetisk effekt.

3. Angstdempende legemidler: I denne gruppen er benzodiazepiner dominerende. Til tross for at disse ikke har smertestillende effekt, tyder data fra reseptregisteret på at det er altfor mange av de som har langvarige smerter som får slike legemidler mer eller mindre fast.

4. Sentralt virkende muskelavslappende legemidler: Disse medikamentene har vært brukt sammen med analgetika ved tilstander der smerte og muskelspenninger virker gjensidig forsterkende. Slike legemidler har liten plass i behandling av akutte eller langvarige smerter pga. stor fare for toleranseutvikling, bivirkninger og avhengighet. Kun baklofen er fortsatt registrert og brukes ved spastisitet som skyldes skader eller sykdommer i hjerne og ryggmarg.