Kort oppsummering

• Diagnostikk: Melkeprøve til bakteriologisk dyrking ved usikker diagnose eller residiv. 

• Legemiddelbehandling: Ved manglende effekt av brysttømming eller ved høy feber og redusert allmenntilstand. Førstevalget er dikloksacillin/kloksacillin 500 mg × 4 i 14 døgn (2–4 uker ved residiv). Ved penicillinallergi er førstevalget klindamycin.

Definisjon

Inflammatorisk eller bakteriell betennelse i brystene.

Generelt

Mastitt forekommer hos 10–20 % av alle ammende kvinner. Mastitt opptrer hyppigst de første 6 ukene etter fødselen og ved overgang fra fullamming til delvis amming pga. melkespreng. Vanlige risikofaktorer er feilaktig ammeteknikk, mastitt i tidligere svangerskap, såre/sprukne brystknopper og melkestase.

Etiologi

Bakteriell mastitt skyldes oftest betalaktamaseproduserende gule stafylokokker, som kan infisere brystet via sår eller sprekker i brystknoppene. Infeksjon forårsaket av streptokokker eller E. coli er sjeldnere. Inflammatorisk mastitt skyldes trolig interstielt ødem pga. melkestase. Uten hyppig og grundig tømming vil en inflammatorisk mastitt kunne utvikle seg til en bakteriell mastitt.

Symptomer

Smerte, hevelse, rødme og varme i (det) affiserte bryst(et). Systemiske symptomer som feber, frysninger og nedsatt allmenntilstand er vanlig.

Diagnostikk

Det er klinisk vanskelig å skille mellom en inflammatorisk og en bakteriell mastitt. Flere systemiske symptomer, sår eller sprekker på brystknoppene eller nylig utskrivelse fra sykehus øker sannsynligheten for bakteriell mastitt.

Melkeprøve til bakeriologisk dyrking bør tas ved:

• tvil om det foreligger bakteriell mastitt

• manglende bedring

• residiv

Melkeprøve bør tas på sterilt glass på samme måte som urinprøve. CRP kan være høy ved både inflammatorisk og bakteriell mastitt. Den kan likevel gi en indikasjon på alvorlig infeksjon og kan brukes til å følge behandlingen og sykdomsforløpet.

Behandling

• Ikke-medikamentell behandling: Effektiv tømming av brystet danner basis i behandling av mastitt og kan alene kurere tilstanden. Melkeuttømming bør forsøkes som eneste behandling det første døgnet, omtrent annenhver time hele dagen, samt minimum to ganger i løpet av natten. Området med «hardt vev» strykes forsiktig i retning av brystknoppen.

• Medikamentell behandling: Behandling med antibiotika er indisert ved manglende effekt av brysttømming eller hvis kvinnen har høy feber og redusert allmenntilstand.

  Førstevalget er dikloksacillin/kloksacillin 500 mg × 4 i 14 døgn. Dobling av dosen de første dagene bør vurderes ved alvorlig infeksjon.

  Ved penicillinallergi er førstevalget klindamycin 300 mg × 4 i 14 dager. Dobling av dosen opp til 600 mg × 4 kan vurderes ved alvorlig infeksjon.

  Behandlingsvarigheten er 3–4 uker ved residiv av mastitt.

  Det er ikke nødvendig å avbryte ammingen under antibiotikabehandlingen, unntatt hvis det er synlig puss i melken. (Testes ved å melke ut litt melk på en bomullsdott.) Ved synlig puss i melken bør kvinnen pumpe og kaste melken fra det affiserte brystet i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling og til melkens utseende er blitt normal.

Legemiddelomtaler og preparater

L1 Betalaktamasestabile penicilliner

L1 Erytromycin

L1 Klindamycin

L1 Kloksacillin, dikloksacillin, flukloksacillin

L1 Makrolider