Egenskaper

1. Desmopressin (= desamino-arginin-vasopressin) er en syntetisk strukturanalog til argininvasopressin med antidiuretisk effekt ved lavdose og hemostatisk effekt ved høydose. Desmopressin mangler pressoreffekt ved klinisk dosering.

2. Terlipressin (vasopressinprekursor) er et prodrug for lysinvasopressin (lypressin) og virker vasokontriktorisk.

Begge virkestoffene er syntetiske analoger til det naturlige hypofysebaklapphormonet vasopressin (=antidiuretisk hormon), men har ulike egenskaper på grunn av strukturelle forskjeller. Terlipressin brytes ned til lysinvasopressin i kroppen, er vasokonstriktorisk og brukes ved blødende øsofagusvaricer og (forsøksvis) ved hepatorenalt syndrom. Desmopressin er V-2 reseptor-selektivt og har betydelig forlenget virketid samt fullstendig mangel på pressoreffekt ved klinisk dosering. I tillegg til å virke antidiuretisk hever desmopressin nivået av koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrand faktor ved bruk av høyere doser. Desmopressin i høyere dose er derfor et hemostatisk alternativ ved kontroll av blødning, ved reduksjon eller normalisering av forlenget blødningstid samt som blødningsprofylakse hos pasienter med mild hemofili A og von Willebrands sykdom type I og 2A. Det anbefales at pasienter med disse tre tilstandene får målt endringen i blodkonsentrasjon av koagulasjonsfaktor VIII og von Willebrand faktor etter en testdose med desmopressin da ikke alle pasienter responderer adekvat (særlig pasienter med von Willebrands sykdom type 2A). Det er videre verdt å merke seg at desmopressin ikke har noen plass i behandlingen av moderat eller alvorlig hemofili A eller ved von Willebrands sykdom type 2B og 3. Effekten er avtagende pga. uttømming av depotene.

Desmopressin i lavere dose kan administreres intranasalt eller som sublingval smeltetablett og gir redusert diurese. Kun smeltetablett er godkjent til bruk ved sengevæting og ved nokturi til voksne, og kan gis over lang tid uten å tape effekt.

Farmakokinetikk

1. Desmopressin: Biotilgjengeligheten er 5-6 % ved intranasal tilførsel, ved sublingval tilførsel 0,25 %. Data for metabolisme savnes. Utskilles hovedsakelig via nyrene. Halveringstiden er 3-4 timer.

2. Terlipressin: Omdannes i leveren og nyrene via peptidaser til aktivt lypressin (lysinvasopressin). Lypressin metaboliseres videre av vevspeptidaser til inaktiv metabolitt. Utskilles via nyrene, metabolisert. Halveringstiden er 40 minutter for terlipressin og 6 minutter for lypressin.

Indikasjoner

1. Lavdoserte preparater av desmopressin (Minirin):

   1. Nasal administrasjon: Hypofysær diabetes insipidus. Polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi. Diagnostisk bruk: Testing av nyrenes evne til å konsentrere urin.

   2. Smeltetabletter: Hypofysær diabetes insipidus. Polyuri-polydipsisyndrom etter hypofyseektomi. Primær nattlig enurese f.o.m. 5-års alder hos pasienter med normal evne til å konsentrere urin hvor bruk av enuresealarm ikke finnes hensiktsmessig. Symptomatisk behandling av nokturi hos voksne assosiert med nattlig polyuri, dvs. nattlig urinproduksjon som overskrider funksjonell blærekapasitet.

2. Høydoserte preparater av desmopressin (Octostim):

   1. Redusere forlenget blødningstid ved uremi, levercirrhose, trombocyttdysfunksjon og ved ukjent etiologi.

   2. Ved moderate blødninger og blødningsprofylakse ved mindre kirurgiske inngrep og tannekstraksjon hos pasienter med mild hemofili A, samt von Willebrand sykdom type 1 og 2A.

   3. Faktor VIII‑frigjøring hos plasmagivere.

3. Terlipressin (Glypressin):

   Blødende øsofagusvaricer.

Dosering og administrasjon

1. Lavdosert preparat, desmopressin:

   1. Sentral (hypofysær) diabetes insipidus: Nasalt: Vanligvis 10–20 μg × 1–2 daglig hos voksne og 5–10 µg 1–2 ganger daglig hos barn. Sublingvalt: Initialt 60 μg × 3. Deretter titreres dosen etter respons. Daglig dose: 120-720 µg. Pasientene anbefales å bruke laveste effektive dose.

   2. Primær nattlig enurese: Hos voksne og barn ≥ 5 år er passende initialdose 120 μg sublingualt ved sengetid. Dosen kan økes til 240 μg. Væskerestriksjon skal følges. Behandling i perioder à 3 måneder. Minst 1 ukes pause mellom behandlingsperiodene for å se om pasienten er blitt tørr.

   3. Nokturi: Forskjellen på Minirin og Nocdurna er at sistnevnte har lavere, kjønnsspesifikk dosering. Kvinner har høyere vasopressinsensitivitet og kliniske undersøkelser har vist at Nocdurna smeltetablett à 50 µg til menn og 25 µg til kvinner gir tilfredsstillende effekt og redusert risiko for hyponatremi.

   4. Diagnostisk bruk: Voksne: 40 µg (20 µg i hvert nesebor) nasalt. Barn >1 år: 20 µg. Barn <1 år: 10 µg.

2. Høydoserte preparater, desmopressin:

   Forkorting, normalisering eller terapeutisk kontroll av blødning samt blødningsprofylakse før invasivt inngrep: Injeksjonsvæske 15 µg/ml: 0,3 µg/kg kroppsvekt fortynnet, som i.v. infusjon over 15-30 minutter, alternativt 0,3 µg/kg kroppsvekt som s.c. injeksjon. Dosen kan gjentas 1-2 ganger med 6-12 timers mellomrom. Nesespray 150 µg/dose: 300 µg (150 µg i hvert nesebor) 30 minutter før operasjon. Dosen kan gjentas hver 12. time i maks. 2-3 dager.. (Behandlingen må kombineres med traneksamsyre (se T4 Hemofili A (faktor VIII mangel) og B (faktor IX mangel) samt T4 Von Willebrand sykdom) og bør gis i samråd med en spesialist i blodsykdommer.).

3. Terlipressin

   Voksne: Innledende 2 mg i.v. hver 4. time. Behandlingen bør opprettholdes inntil blødningen har vært under kontroll i 24 timer, dog ikke lenger enn 48 timer. Ved kroppsvekt under 50 kg, eller ved bivirkninger, kan påfølgende doser etter den innledende injeksjonen reduseres til 1 mg i.v. hver 4. time. (Se også T12 ØsofagusvaricerT12.3.3.3 Øsofagusvaricer).

Overdosering

Se G12 G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling og G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling.

Bivirkninger

Bivirkningene er minst uttalt med desmopressin, og færre ved lavere dose. Væskeretensjon pga. antidiuretisk effekt med hyponatremi og symptomer som hodepine, kvalme/oppkast, abdominalsmerter, vektøkning og i alvorlige tilfeller kramper er den alvorligste bivirkningen. For de nasale preparatene forekommer også nesetetthet, rhinitt og neseblødning. Vanligst for terlipressin er hodepine, bradykardi, perifer vasokonstriksjon, perifer iskemi, ansiktsblekhet, hypertensjon og forbigående magekramper og diaré.

Graviditet, amming

Graviditet: Klinisk erfaring er begrenset, men indikerer ingen skadelige effekter. Kontraindisert for terlipressin. Amming: Desmopressin kan brukes av ammende. Opplysninger vedrørende terlipressin mangler.

Forsiktighetsregler

Desmopressin bør gis med forsiktighet til pasienter med økt risiko for hyponatremi, ved forstyrret væske- og/eller elektrolyttbalanse og ved risiko for økt intrakranielt trykk. Væskeinntak skal følges nøye og begrenses til minst mulig i perioden fra 1 time før til 8 timer etter inntak. Ved økende kroppsvekt og serumnatrium < 130 mmol/l bør behandlingen seponeres, i alle fall forbigående og ev. gjenopptas med redusert dose. Under behandling med terlipressin skal blodtrykk, hjertefrekvens og væskebalanse skal monitoreres. Pasienter med hypertensjon eller kjent hjertesykdom bør behandles med forsiktighet, og terlipressin bør ikke anvendes til pasienter i septisk sjokk med lavt minuttvolum.

Desmopressin forbudt iht. WADAs dopingliste.

Kontraindikasjoner

Habituell og psykogen polydipsi. Ustabil angina pectoris. Kjent eller mistenkt hjertesvikt eller andre tilstander som krever behandling med diuretika. von Willebrand sykdoms type 2B. Moderat/alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Syndrom med forstyrret ADH-sekresjon. Kjent hyponatremi. Graviditiet (terlipressin).