Se også

 L1 Antimykotika og L1 Imidazol-/triazolderivater (systemisk bruk)

Egenskaper

Virker i likhet med andre imidazol-/triazolderivater ved å hemme ergosterolsyntesen, hvilket leder til defekter i soppcelleveggen.

Antimykotisk spektrum

Vorikonazol kan ha effekt mot Aspergillus- og Candida-arter. Soppstammer som er resistente mot flukonazol eller itrakonazol kan ha nedsatt følsomhet for vorikonazol. Resistensbestemmelse anbefales.

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er 95 % ved peroral tilførsel. Denne reduseres ved samtidig inntak av mat. God penetrasjon til vev og kroppsvæsker, også til cerebrospinalvæsken. Metaboliseres i stor grad i leveren ved CYP2C9, CYP2C19 og CYP3A4. (NB. Genetisk variasjon). Utskilles som inaktiv hovedmetabolitt hovedsakelig via nyrene, kun 5% aktiv form i urin. Halveringstiden er doseavhengig og er ca. 6 timer ved 200 mg tilført peroralt.

Indikasjoner

Alvorlige infeksjoner forårsaket av Aspergillus eller Candida hos immunsvekkede pasienter når andre soppmidler ikke kan anvendes. Midlet bør bare brukes av leger med erfaring i behandling av invasive soppinfeksjoner.

Dosering og administrasjon

Se spesiallitteratur og preparatomtale/SPC.

Overdosering

Se G12 Legemiddeloversikt (alfabetisk) – Toksisitet, klinikk og behandling

Bivirkninger

Da erfaringsgrunnlaget er lite, er det vanskelig å avgjøre om de rapporterte bivirkningene skyldes vorikonazol eller pasientens alvorlige grunnsykdom. 

Vanlige: Gastrointestinale symptomer som kvalme, oppkast, diaré og magesmerter. Infusjonsrelatert rødme og kvalme. Hodepine, svimmelhet, tremor, parestesier. Feber, utslett, kløe. Forbigående synsforstyrrelser, inkl. fotofobi som sannsynligvis er doseavhengig. Fotosensitivitet er rapportert, spesielt ved langvarig behandling. Økning i levertransaminaser, alkalisk fosfatase og bilirubin. Perifert ødem, elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi), hypotensjon. Smertefull periostitt grunnet fluor-akkumulasjon ved langtidsbruk.

Potensielt alvorlige: Levertoksisitet inkl. hepatitt, kolestase og leversvikt, vanligvis reversibel, men kan være fatal. Anafylaktoide reaksjoner rett etter oppstart (se T9 Anafylaktiske reaksjoner). Forlenget QT-intervall, torsades de pointes, andre arytmier, hjertestans og plutselig død. Akutt nyresvikt. Alvorlige hudreaksjoner. Optisk nevritt, papilleødem. Hematologiske symptomer som pancytopeni, leukopeni, trombocytopeni, beinmargsdepresjon, purpura, anemi. Akutt respiratorisk distressyndrom (ARDS), lungeødem. Pankreatitt.

Graviditet, amming

Graviditet: Erfaring med bruk hos gravide mangler. Dyreforsøk har vist fosterskadelig effekt. 

Amming: Opplysninger mangler om bruk under amming.

Forsiktighetsregler

Både pga. bivirkningsprofil, mange interaksjoner og manglende erfaring med bruk av vorikonoazol bør bruken av midlet begrenses til invasive soppinfeksjoner.

Fare for legemiddelinteraksjoner, se Direktoratet for medisinske produkters interaksjonssøk.

Ved tegn til leverskade bør seponering overveies. Pasienter med kjent forlenget QT-intervall eller annen potensielt proarytmisk tilstand. Sannsynligvis porfyrogent.

Kontroll og oppfølging

Synet, hvis behandling utover 1 måned. Leverfunksjon før oppstart, og leverenzymer og bilirubin regelmessig. Nyrefunksjon regelmessig. Korreksjon av ev. elektrolyttforstyrrelser før oppstart.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengeligog anbefales ved langtidsbruk, se Farmakologiportalen. 

Informasjon til pasienten

Pasienten bør advares mot å kjøre bil og betjene maskiner pga. risiko for å utvikle synsforstyrrelser eller fotofobi (reversibelt) under behandlingen.