Egenskaper

Ketokonazol er et imidazolderivat. Virker fungistatisk ved å hemme ergosterolsyntesen som fører til defekter i celleveggen. Systemisk administrasjon av ketokonazol er et alternativ ved kroniske soppinfeksjoner, men bør pga. risiko for alvorlige bivirkninger, spesielt levertoksisitet, bare brukes i unntakstilfeller der annen behandling ikke har ført frem. Ketokonazol har pga. sin virkningsmekanisme også effekt ved endogent Cushings syndrom.

Antimykotisk spektrum

Candida er vanligvis følsom, men kan bli resistent. Dermatofytter kan være følsomme.

Farmakokinetikk

Biotilgjengeligheten er 75 % ved peroral tilførsel. Absorpsjonen er best i surt miljø. Ingen absorpsjon ved lokal bruk. God penetrasjon til vev og kroppsvæsker unntatt cerebrospinalvæsken. Metaboliseres i leveren ved oksidering, O-dealkylering og aromatisk hydroksylering. Inaktive metabolitter. Utskilles hovedsakelig via gallen i feces. Halveringstiden er tofasisk: Initialt 2 timer, deretter terminalt ca. 8 timer. Ketokonazol hemmer CYP3A4.

Indikasjoner

• Systemisk: ved endogent Cushings syndrom, se …

• Lokalt: Seboroisk eksem, dermatitt og flass

Dosering og administrasjon

1. Systemisk

   • Voksne og ungdom over 12 år: 400–600 mg per døgn, fordelt på 2 eller 3 doser. Kan økes til 800–1200 mg per døgn.

2. Lokalt

   • Krem: Påsmøres tynt og gnis godt inn 1–2 ganger daglig i ca. en måned, selv om symptomfrihet er oppnådd tidligere. (Soppen kan overleve)

   • Sjampo: La sjampoen virke i 3–4 minutter før skylling. Gjentas 2 ganger ukentlig i 4 uker

Overdosering

Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk)

Bivirkninger

Vanlige: Gastrointestinale symptomer som kvalme og brekninger (vanligst), magesmerter kan langt på vei unngås ved at tablettene tas til mat. Kløe. Potensielt alvorlige og knyttet til systemisk behandling: Alvorlig og normalt reversibel, men potensielt fatal levertoksisitet (kumulativ dose er en risikofaktor). Påvirkning av endokrine funksjoner, særlig androgene, kan også forekomme, med gynekomasti, oligospermi, nedsatt libido osv. som følge. Ketokonazol hemmer steroidsyntesen i binyrebarken (relativt store doser).

Graviditet, amming

Graviditet:

• Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Har gitt fosterskade i dyreforsøk. Systemisk bruk bør unngås

Amming:

• Systemisk bruk: Overgang til morsmelk er liten. Kan brukes av ammende ved korttidsbehandling (< 14 dager)

• Lokal bruk: Se G8 Tabell: Amming og legemidler (alfabetisk)

Forsiktighetsregler ved systemisk bruk

Bør ikke gis til pasienter med nedsatt leverfunksjon. Ved tegn til ikterus skal behandlingen stoppes. Pasienter som får andre legemidler som metaboliseres i leveren, bør følges ekstra nøye. Bør unngås brukt hos menn med nedsatt spermiogenese. Porfyrogent. Fare for legemiddelinteraksjoner, se Legemiddelverkets interaksjonssøk.

Det er sendt ut eget Kjære helsepersonell-brev (2015) om risiko for hepatoksisitet.

Kontraindikasjoner

Akutt og kronisk leversykdom. 

Samtidig behandling med disopyramid, pimozid, sertindol eller terfenadin da økt plasmakonsentrasjon av disse legemidlene kan gi forlengelse av QT-tiden og sjeldne tilfeller av torsades de pointes. Samtidig behandling med eplerenon, triazolam, oralt midazolam, irinotekan, everolimus, samt ergotalkaloider som ergotamin. Behandling med HMG-CoA-reduktasehemmere som metaboliseres via CYP3A4, f.eks. simvastatin og lovastatin.

Kontroll og oppfølging

Leverenzymer (ASAT, ALAT) bør kontrolleres månedlig. Binyrebarkfunksjonen hos pasienter med grenseverdier i binyrebarkfunksjonen.

Serumkonsentrasjonsmåling er tilgjengelig, se Farmakologiportalen.

Informasjon til pasient

Tegn til levertoksisitet som tretthet, kvalme og oppkast, mørk urin, gulsott.