Et stort antall legemidler for lokal eller systemisk bruk kan absorberes via intakt hud, men ikke alle legemidler har denne evnen. Absorpsjon av de legemidlene som kan passere gjennom huden avhenger av deres lipidløselighet (da epidermis virker som en lipidbarriere) samt av egenskapene i hudområdet der applikasjonen gjøres. Forhold som kan forsterke absorpsjonen er hudatrofi eller skader (f.eks. brannskadet hud). Eksempelvis kan utstrakt bruk av desinfeksjonsmidler og glukokortikoidsalver på slike hudpartier gi betydelig systemisk absorpsjon, delvis med fare for skadevirkninger. Også inflammasjon og andre tilstander som kan øke kutan blodgjennomstrømning kan øke absorpsjonen av legemidler.

Omvendt kan også legemidler, f.eks. antibakterielle midler gitt systemisk for infeksjonsprofylakse ved utbredte brannskader, tapes via væskende sårflater.