Hyper- og hypotyreose

Absorpsjon, metabolisme og eliminasjon av legemidler kan påvirkes ved sykdom i thyreoidea, og det foreligger observasjoner for en rekke substanser. Ved hypertyreose er absorpsjonen av paracetamol, propranolol og oksazepam økt pga. økt gastrointestinal motilitet. Hypotyreose vil omvendt kunne nedsette absorpsjonen. Hypertyreose kan øke leverens metabolismehastighet for legemidler, omvendt ved hypotyreose. Digitalisbehovet er økt ved hypertyreose, redusert ved hypotyreose. Hypertyreose kan ha en variabel effekt på nyrefunksjonen, og renal eliminasjonshastighet for digoksin er muligens noe økt. Hypotyreose er forbundet med økt sensitivitet for en rekke legemidler, bl.a. for petidin, uten at årsakene til dette er klarlagt. Ved hypertyreose er det økt sensitivitet for warfarin. 

En stabilisert pasient kan komme ut av kontroll ved normalisering av patologiske thyreoideafunksjoner, både ved legemiddel-, radiologisk og kirurgisk intervensjon. Korreksjon av hypo- eller hyperfunksjon i thyreoidea kan derfor medføre endring av likevektskonsentrasjonen av legemidler.