Generelt

Rhesus (Rh)-negative kvinner som er gravide med et Rh-positivt foster kan bli immunisert i forbindelse med abort (spontan eller provosert), i graviditet eller under fødsel (eller ved transfusjon av Rh-positivt blod/erytrocytter). Ved nytt svangerskap med et Rh-positivt foster kan en sekundær immunrespons induseres med risiko for hemolyse hos fosteret/barnet.

Behandling

D‑antigenet er det mest immunogene, og problemet opptrer hyppigst og er av størst klinisk betydning i dette systemet, men kan også oppstå i C‑ og E‑systemet. Immuniseringen i D‑systemet kan motvirkes ved å gi Rh-(D)-negative kvinner immunglobulin mot D‑faktoren (anti‑D) innen 72 timer etter eksponering (fødsel, abort, ekstrauterint svangerskap, buktraumer der en mistenker føtomaternell blødning). Ved fødsel hos Rh-(D)-negative kvinner tas prøve fra navlesnorblod, og hvis barnet er Rhesus-(D)-positiv, skal mor ha anti-D-profylakse.

Anti-D kan gis rutinemessig i svangerskapet til Rh-negative kvinner, for å hindre immunisering som oppstår i svangerskapet. Det ville være en fordel å begrense denne profylaksen til de cirka 85 % som har et Rh-D positivt barn. Rh-D egenskapen til fosteret kan testes ved å undersøke cellefritt DNA i mors blod. Dersom det påvises basesekvenser som er spesifikke for Rh-D egenskapen er fosteret Rh-D-positivt og da bør moren behandles med anti-D i svangerskapet, i tillegg til ved fødselen. Dette opplegget er innført i flere land (f. eks. Danmark, Sverige, Nederland, UK) og vurderes nå tatt i bruk i Norge.

Legemiddelomtale og preparater, se

L1 Humant immunglobulin mot Rhesus-(D)-immunisering