Egenskaper

Antiandrogene forbindelser med ikke-steroid struktur som virker som kompetetive reseptoblokkere (bikalutamid, flutamid, enzalutamid, apalutamid og darolutamid) eller som androgensyntesehemmere (abirateron).

Indikasjon

Brukes i behandling av prostatakreft, for mer detaljert bruk vises det blant annet til «Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av prostatakreft, sist oppdatert 17.11.2020» samt underkapitlene til de respektive medikamentene. Hovedbehandlingen ved metastasert prostatakreft består i livslang kjemisk kastrasjon enten ved GnRH antagonister eller GnRH analoger. Alternativt kirurgisk kastrasjon med bilateral orkidektomi (dette gjøres i praksis ikke lenger). Kastrasjonsbehandlingen kontinueres selv ved kastrasjonsresistent prostatakreft som defineres som sykdomsprogresjon på tross av s-testosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 ng/L). GnRH analoger vil alene gi en initial økning av s-testosteron som kan føre til en forbigående oppblussing av sykdomssymptomene. For å motvirke dette kombineres behandlingen innledningsvis med første generasjon antiandrogen (bikalutamid eller flutamid). 

Kort oppsummert er endokrinbehandling ved prostatakreft aktuelt ved følgende indikasjoner:

1. Neoadjuvant/adjuvant behandling med enten GnRH-analog + første generasjon antiandrogen eller GnRH antagonist konkomitant med kurativ strålebehandling ved intermediær eller høyrisiko prostatakreft i henholdsvis 6 mnd eller minst 2 år. Ved ekstra høy risiko og lokoregional prostatakreft anbefales strålebehandling kombinert med kastrasjon + abirateron i 2 år. Øker totaloverlevelsen.

2. Androgen blokade kan også kombineres med «salvage strålebehandling».

3. Metastatisk hormonfølsom prostatakreft (GnRH analog/antagonist, + eventuelt tillegg av abirateron alternativt monoterapi med bikalutamid).

4. Kastrasjonsresistent prostatakreft. Kjemisk kastrasjon + enzalutamide, zytiga eller apalutamid. 

Bivirkninger

De vanligste bivirkningene ved ovennevnte hormonbehandling er tretthet, svette og hetetokter, nedsatt libido og impotens. Gynekomasti ses spesielt hvis en kun gir første generasjons antiandrogen alene. Disse får gjerne profylaktisk strålebehandling mot brystene før oppstart behandling for å redusere risikoen for denne bivirkingen. 

Andre bivirkninger: Anemi, ødem, anoreksi, dyspepsi, kvalme, diaré. svimmelhet, kløe, økning i levertransaminaser/hepatitt. Forandret hårvekst.

Kontraindikasjoner

Obs. ved alvorlig nedsatt leverfunksjon. Overfølsomhet ved tidligere bruk.

Kontroll

Leverfunksjonen.

Nettressurser

Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje. Prostatakreft - handlingsprogram. Sist oppdatert: 27.01.2023.