Egenskaper

Elranatamab er et IgG2-kappa-bispesifikt antistoff avledet av to monoklonale antistoffer (mAs) til injeksjon. Elranatamab produseres ved hjelp av to rekombinante cellelinjer fra eggstokk i kinesisk hamster (CHO).

Elranatamab er et bispesifikt T-celleaktiverende antistoff som binder CD3-epsilon på T-celler og B-cellemodningsantigen (BCMA) på plasmaceller, plasmablaster og myelomatoseceller. Bindingen av elranatamab til BCMA på tumorceller og CD3 på T-celler er uavhengig av den opprinnelige T-cellereseptorens (TCR) spesifisitet eller avhengighet av molekyler i MHC-klasse 1 (major histocompatibility complex). Elranatamab-aktiverte T-celler førte til frigjøring av proinflammatoriske cytokiner og resulterte i lysering av myelomatoseceller.

Farmakokinetikk

Absorpsjon: Den forventede gjennomsnittlige biotilgjengeligheten var 56,2 % ved subkutan administrering. 

Halveringstid: Median T_maks etter s.c. administrering på tvers av alle dosenivåer varierte fra 3 til 7 dager.

Se SPC for utdypende.

Indikasjoner

Spesialistoppgave. 

Monoterapi til behandling av voksne pasienter med residivert og refraktær myelomatose som har fått minst tre tidligere behandlinger, inkludert et immunmodulerende legemiddel, en proteasomhemmer og et anti-CD38-antistoff, og har vist sykdomsprogresjon under siste behandling..

Dosering og administrasjon

Spesialistoppgave. 

Anbefalt doseringsplan: De anbefalte dosene er opptrappingsdoser på 12 mg på dag 1 og 32 mg på dag 4, etterfulgt av en full behandlingsdose på 76 mg per uke fra uke 2 til uke 24 (se SPC tabell 1). Hos pasienter som har fått minst 24 ukers behandling og som har oppnådd respons, bør doseringsintervallet gå over til annenhver uke.

Administreres subkutant av helsepersonell som har fått tilstrekkelig opplæring, og egnet medisinsk utstyr for å håndtere alvorlige reaksjoner, inkludert cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) og immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS) (se SPC pkt. 4.4) skal være tilgjengelig.

Bør administreres i henhold til opptrappingsplanen i SPC tabell 1 for å redusere forekomsten og alvorlighetsgraden av CRS og ICANS. På grunn av risikoen for CRS og ICANS skal pasienter overvåkes for tegn og symptomer i 48 timer etter administrering av begge opptrappingsdosene, og få instruksjon om å oppholde seg i nærheten av en helseinstitusjon (se SPC pkt. 4.4). 

Overdosering

Se G12. 

Interaksjoner

DMP interaksjonssøk: Elranatamab.

Ingen interaksjonsstudier har blitt utført med elranatamab.

Den første frigjøringen av cytokiner i forbindelse med oppstart av behandling med elranatamab kan hemme cytokrom P450 (CYP)-enzymer. Den høyeste risikoen for interaksjon forventes å oppstå under og opptil 14 dager etter opptrappingsdoseringen samt under og opptil 14 dager etter CRS. I denne perioden skal toksisitet eller legemiddelkonsentrasjoner overvåkes hos pasienter som samtidig får sensitive CYP-substrater med smal terapeutisk indeks (f.eks. ciklosporin, fenytoin, sirolimus og warfarin). Dosen av det samtidig administrerte legemidlet skal justeres etter behov.

Bivirkninger

Se SPC pkt 4.8 for utdypende. 

De vanligste bivirkningene er CRS (57,9 %), anemi (54,1 %), nøytropeni (44,8 %), fatigue (44,3 %), infeksjon i øvre luftveier (38,8 %), reaksjon på injeksjonsstedet (38,3 %), diaré (37,7 %), pneumoni (37,2 %), trombocytopeni (36,1 %), lymfopeni (30,1 %), nedsatt appetitt (26,8 %), pyreksi (27,3 %), utslett (26,2 %), artralgi (25,1 %), hypokalemi (23,0 %), kvalme (21,3 %) og tørr hud (21,3 %). 

Alvorlige bivirkninger er pneumoni (30,6 %), sepsis (15,3 %), CRS (12,6 %), anemi (5,5 %), infeksjon i øvre luftveier (4,9 %), urinveisinfeksjon (3,3 %), febril nøytropeni (2,7 %), dyspné (2,2 %) og pyreksi (2,2 %).

Advarsler og forsiktighetsregler

Se SPC pkt 4.4 for utdypende. 

Cytokinfrigjøringssyndrom (CRS), nevrologiske toksisiteter, inkludert immuneffektorcelle-assosiert nevrotoksisitetssyndrom (ICANS), infeksjoner, nøytropeni og hypogammaglobulinemi. 

Vaksinasjon med levende virusvaksiner anbefales ikke i løpet av de siste 4 ukene før første dose, under behandling og i minst 4 uker etter behandling.

Graviditet, amming

Fertile kvinner/prevensjon hos kvinner: Graviditetsstatus hos fertile kvinner skal bekreftes før oppstart. Kvinner som kan bli gravide må bruke sikker prevensjon under behandling og i 6 måneder etter siste dose. 

Graviditet: Det er ingen data fra mennesker eller dyr på bruk av elranatamab under graviditet. Det er kjent at humant immunglobulin (IgG) krysser placenta etter første trimester av graviditeten. Basert på virkningsmekanismen kan elranatamab forårsake fosterskader når det administreres til en gravid kvinne, og elranatamab er derfor ikke anbefalt til bruk under graviditet. Elranatamab er forbundet med hypogammaglobulinemi, og måling av immunglobulinnivåer skal derfor vurderes hos nyfødte av mødre behandlet med elranatamab. 

Amming: Det er ukjent om elranatamab blir skilt ut i morsmelk hos mennesker eller melk fra dyr, om det påvirker spedbarn som ammes, eller om det påvirker melkeproduksjonen. Det er kjent at humant IgG blir skilt ut i morsmelk. Risiko for barn som ammes kan ikke utelukkes, og amming anbefales derfor ikke under behandling med elranatamab og i 6 måneder etter siste dose.

Fertilitet: Det er ingen data på effekten av elranatamab på fertilitet hos mennesker. Effekter av elranatamab på fertiliteten hos hanner og hunner har ikke blitt evaluert i dyrestudier.

Informasjon til pasienten

Prevensjon. Bivirkninger.

Metodevurdering

ID2023_079 Elranatamab (Elrexfio).

Nettressurser

• OUS metodebok: Åpen fase 3 studie. Blod 368-370 MagnetisMM-7 Arm A. Elranatamab.

• Elrexfio EMA. 

• Elranatamab FDA.

Kilder

Elrexfio SPC.